Børsene i Kina har falt så mye at myndighetene må stive dem opp med store overføringer. Det har likevel ikke stanset fallet, middelklassen ser oppsparte og lånte midler forsvinne.

Myndighetene har oppfordret til aksjespekulasjon. De har lånt penger til meklerhusene som har lånt videre til spekulanter. Det er disse pengene som nå fordunster.

The China Securities Finance Corporation, a government agency that lends money to brokerages so they can loan to investors who want to buy shares, said on Wednesday morning that it would provide more financing for purchases of shares in small and medium-size companies, while continuing to support shares of large companies. The central bank said soon afterward that it would continue providing liquidity for the finance corporation as well.

Det høres ikke spesielt smart ut å hive mer penger på lånekarusellen. Kinas finansmarkeder har lenge ligget an til en korreksjon. Ute i regionene har kommuner og partipamper tatt opp enorme lån i gråmarkedet for å bygge kjøpesentre og boliger som står tomme. Sammenblandingen av parti og økonomisk makt gjør at de ikke står til ansvar. Kina mangler accountability.

Partiet/staten vil ha kontroll. Kina har et stykke på vei tillatt kapitalisme, men det er et marked uten korrigerende mekanismer. Det gjør at korrupsjonen ikke bare blomstrer. Regningen kommer ikke før hele huset kollapser. Mange har advart om at den kinesiske boblen kom til å sprekke. Nå kan det se ut som om det er ved å skje.

Regimet har pumpet inn store summer for å holde kursene oppe, men de fortsetter å falle. Shanghai-indeksen falt 6 prosent onsdag formiddag.

Enorme summer har fordunstet:

Since June 12, the market has lost $3.2 trillion, roughly a third of its value. And the true extent of the pain could be even greater.

Antagelig står det mye dårligere til i en ettpartistat som Kina. I et slikt regime blir det også lyttet til hva myndighetene ikke kommenterer.

In a speech to overseas Chinese business executives on Monday, Prime Minister Li Keqiang did not mention the stock market upheavals.

Det er klassisk kommunistisk omerta. Den inngir ikke tillit. Tvertimot.

Kina har ikke tillatt frie medier, men kapitalisme har gitt en smak av frihet. Når kineserne ser sine formuer utslettet reagerer de. Denne reaksjonen er myndighetene livredd.

But the financial losses are starting to stir a populist reaction on social media in China. Some are calling for the government to play a more active role, even bailing out investors who behaved recklessly. Others are accusing Beijing of bumbling its intervention.

ANNONSE

Det er lett for befolkningen å falle tilbake på den kommunistiske paternalitiske tradisjonen hvor staten ordner alt. Men bailouts vil bare øke fallhøyden neste gang.

Krisetegnene er mange:

Nearly half the listings on China’s exchanges ceased trading by Wednesday morning, mostly because the companies had sought trading halts until further notice, although some listings were also suspended by regulators.

Those listings being halted, suspended or frozen by steep falls are disproportionately smaller companies, which had been the most popular with ordinary investors.

Mangel på kommunikasjon i en krise skjerper krisen. Det er elementært, men ikke i et kommunistisk regime. Der er første bud «kontroll».

Når regimet møter krefter det ikke forstår er det lett å falle tilbake på gamle metoder.

For a government that loves absolute control, getting pushed around by the markets is an unsettling experience. It has prompted quick action by Beijing to try to prop up share prices.

Det eneste Kina har nok av er penger. Men selv ikke Kina har nok penger til å hindre et korthus i å rase sammen, hvis det kommer over et visst punkt.

Selv for utenlandske medier er det vanskelig å formidle hele sannheten. Myndighetene følger nøye med på hva medier med egne korrespondenter formidler.

Storyen i New York Times forteller imidlertid nok til at man forstår at situasjonen er svært alvorlig.

Et krakk i Kina kan utløse en verdensomspennende resesjon. Nå har verdensøkonomien to store kriser å forholde seg til: EU og Kina.

Hvorfor har regimet lånt penger til meklerhus for at de skal låne til investorer? Fordi regimet tenker å børsnotere store statlige selskaper og er interessert i stigende priser. Det blåser opp verdiene og gjør at det blir mer penger å dele for folk på innsiden.

The government had encouraged the stock market rally, since strong demand for shares would have made it much easier to sell their shares of state-controlled businesses. Now, their efforts to shore up the stock market are actually reinforcing the dominance of state-owned enterprises.

Nettopp. Myndighetenes støttekjøp øker den statlige dominansen. Det gir en falsk trygghet.

Man får en liten ide om hvor falsk denne tryggheten er når man ser på kursen til en av Kinas største, PetroChina, som er tett forbundet med kommunistpartiet. Kursen har steget 28 % siden børsuroen begynnelsen av forrige uke, men på New York-børsen har den falt med 5,8 %.

Siden de statlige gigantene også er listet i utlandet vil børsstigning hjemme i Kina være med å drive kursen i været på utenlandske børser. Pampene blir styrtrike på varmluft.

Men nå blåser det kaldere vinder.

http://www.nytimes.com/2015/07/08/business/markets-dive-could-delay-economic-reforms-in-china.html?hp&action=click&pgtype=Homepage&module=first-column-region&region=top-news&WT.nav=top-news&_r=0

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629