Nytt

Pave Frans bruker ikke store ord. Når han sier at kristenforfølgelsene i dag er verre enn i kristenhetens tre første århundre, er det meget sterkt. Paven ville ikke sagt noe slikt uten å ha dekning for det.

Man kan spørre: Hva skal til for å stanse forfølgelsene? Paven støttet USAs bombing av ISIS i Nord-Irak. Det er nytt. Vatikanet var mot invasjonen av Irak.

Det er Mark Movsesian, Frederick A. Whitney-professor i Contract Law og leder av Center for Law and Religion at St. John’s University School of Law, som skriver dette i en artikkel på First Things.

To draw attention to the plight of Iraq’s Christians is not special pleading. The U.S. should not concern itself only with Christians; other religious minorities deserve our attention, too. But, in the Middle East and around the world, Christians are often targeted for persecution in particularly severe ways, and the human rights community often seems not to notice. Indeed, as Pope Francis explained in remarks at a conference co-sponsored by the St. John’s University Center for Law and Religion in Rome this summer, Christians suffer perhaps the largest share of religious persecution in the world today:

It causes me great pain to know that Christians in the world submit to the greatest amount of such discrimination. Persecution against Christians today is actually worse than in the first centuries of the Church, and there are more Christian martyrs today than in that era. This is happening more than 1700 years after the edict of Constantine, which gave Christians the freedom to publicly profess their faith.

 

Denne sammenligningen snur opp ned på våre vante forestillinger. Vi er vant til å tenke oss at de første tre århundrende av kristendommen var preget av blodige forfølgelser. Nå sier paven at det er verre i dag. Det burde få oss til å stanse opp og tenke: hvordan står det til med vårt verdigrunnlag hvis vi kan la dette skje?

Hvordan er det mulig at vi ikke en gang er klar over dimensjonene på det som skjer, men velger å henvise det til randsonen av vår bevissthet? Både tredveårene og annen verdenskrig var preget av uvilje mot å vite. Ettertiden mener at den vet så mye bedre og ikke vil gå i samme felle. Men hva gjør vi? Er ikke vår manglende bevissthet om det som skjer i Midtøsten av samme kaliber?