Tavle

Aps id-feirende partisekretær Raymond Johansen har vært en tur i Central Jamaat-e Ahl-e Sunnat-moskeen i Oslo for å markere sitt samhold med en del av befolkningen hvis stemmer han gjerne vil beholde.

Han er i ferd med å få dreis på en klantankegang som neppe vil bli kritisert for å være konspiratorisk:

– Mange forsøker å splitte oss, spre mistenksomhet og forteller at de andre ikke er noe verdt. Dette må vi unngå. Vi må være kloke og spille på lag, sier Johansen.

Partisekretæren er faktisk en så god lagspiller at han ikke går av veien for å forfalske historien. Dagsavisen rapporterer:

Raymond Johansen benyttet anledningen til å takke innvandrerne som kom på 1970-tallet, varmt for deres innsats for Velferds-Norge.

– Dere har vært med på å bygge opp det norske velferdssamfunnet, sa Johansen og understreket at tillit er en viktig verdi som både kristne og muslimer deler.

Det ville vel i denne sammenheng være ufint å minne om at virkeligheten ikke er fullt så idyllisk:

Halvparten av de første innvandrerne som kom til Norge i første halvpart av 70-tallet, lever nå på trygd.

Det viser en undersøkelse som er gjort av Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning som støttes av Universitetet i Oslo, ifølge Dagens Næringsliv.

I de ti første årene hadde innvandrerne høy arbeidsaktivitet. Like mange innvandrere var i jobb som nordmenn.

Men deretter faller yrkesaktiviteten ganske brått, og i 2000 var 50 prosent av innvandrerne i arbeid, mot 87 prosent i den norske kontrollgruppen.

En kunne kanskje tenke seg at Johansen serverte usannhetene sine for å være hyggelig mot vertskapet. Ikke desto mindre går assosiasjonene ubønnhørlig i retning Theodore Dalrymples betraktninger over den politiske korrektheten:

Political correctness is communist propaganda writ small. In my study of communist societies, I came to the conclusion that the purpose of communist propaganda was not to persuade or convince, nor to inform, but to humiliate; and therefore, the less it corresponded to reality the better. When people are forced to remain silent when they are being told the most obvious lies, or even worse when they are forced to repeat the lies themselves, they lose once and for all their sense of probity. To assent to obvious lies is to co-operate with evil, and in some small way to become evil oneself. One’s standing to resist anything is thus eroded, and even destroyed. A society of emasculated liars is easy to control. I think if you examine political correctness, it has the same effect and is intended to.