Tavle

Under en facebook-diskusjon om situasjonen i Gaza, så jeg en slektning av meg som forsøkte seg med en oppsummering av konflikten der han mente at Israels «okkupasjon» var grunnlaget for hele miseren. Da hev jeg meg med, og kunne opplyse om at okkupasjonen av Gaza tok slutt i 2005 da Israel trakk seg ut og området fikk selvstyre. Hva kaller du det da, skjøt noen andre inn, når hele området er innesperret og kontrollert av Israel? Det kan ihvertfall ikke kalles okkupasjon, var mitt svar. Okkupasjon innebærer at noen går inn og fysisk overtar området, styre og stell.

Å bruke ordet okkupasjon om situasjonen er et uttrykk for et ståsted til venstre i konflikten, et ord som gjentas og gjentas på linje med den unøyaktige påstanden om at Gaza er «verdens tettest befolkede område». (Det er mye folk der, men det fins flere områder i verden som er enda tettere befolket.) Og følelsesutbrudd som Sidsel Wolds utsagn om IDF som «skyter på alt som rører seg». «Folkemord», hører jeg også ofte brukt i media uten at noen får komme med korrektiv. Budskapet hamres inn, og for folk som bare forholder seg til norsk medias dekning av konflikten må Israels reaksjon virke svært forvirrende.

Men jeg har grublet en del over spørsmålet jeg fikk om hva man skal kalle det når ordet okkupasjon er for unøyaktig, for å si det mildt. Og det slo meg at det engelske ordet «containment» er det som virker å passe best. Det er vanskelig å oversette til norsk, men oppdemming er en mulighet. Det vil si at man har innsett at et problem ikke har noen enkel løsning, og dermed nøyer seg med å kontrollere at det ikke blir verre. Kanskje håper man at det med tiden vil skje en eller annen forandring som gjør at en mer permanent løsning kan finnes.

Derfor holder Israel seg unna interne stridigheter og problemer i Gaza (akkurat som norsk media, forøvrig), men passer på at det ikke spres for mye terror over grensen. Av og til må de inn med kraftigere virkemidler for å sikre seg at kapasiteten til å bedrive terror, som f.eks. oppskyting av raketter, ikke blir for sterk. Så håper de at virkemidlene er effektive nok til at Hamas ikke klarer å gjennomføre aksjoner som gir altfor høye sivile tap. Og sånn går no dagan.

Men er ikke europeiske myndigheters behandling av muslimske gettoer i Europa også en slags containment-politikk, selv om intensjonen nok ikke er slik? Man har i noen tilfeller vært nødt til å innvilge et slags indre selvstyre, til og med med sharia-lover. Så nøyer man seg med å gripe inn overfor de verste tilfellene av kriminalitet og terror mot utenforstående. Men hvilken fremtidig forandring er i sikte som kan løse disse problemene? Og er containment den eneste realistiske politikken overfor muslimske samfunn?

Les også

-
-
-
-
-

Les også