Sakset/Fra hofta

Allerede i februar 2010 ba daværende forsvarsminister Robert Gates Frankrike om ikke å levere to bestilte amfibieskip til Russland. Frankrike avslo.

Selv nå, etter Krim og Ukraina, akter Frankrike å levere det første av skipene som er ment for å flytte frem angrepsstyrker. Det er som å selge det repet man selv vil bli hengt i, skriver Jennifer Rubin i Washington Post. Det viser også at europeiske allierte ikke lenger har noen respekt for USAs lederrolle. De gjør som de selv vil.

The French official, Hervé Morin, acknowledged that each of the ships — so-called Mistral-class vessels built for the French Navy to carry troops, landing craft, and helicopters — was “indeed a warship for power projection,” according to a confidential diplomatic cable on the meeting, which was made public by WikiLeaks. But Mr. Morin “asked rhetorically how we can tell Russia we desire partnership but then not trust them,” the cable added

At Frankrike fortsatt holder fast ved leveransen, – det første skipet skal overleveres i høst, er nesten ikke til å tro. Frankrike viser til kontrakten og erstatningsansvar. Men når nasjonale sikkerhetsinteresser står på spill settes slike hensyn til side. Det er ikke Frankrike villig til. Men heller ikke Tyskland, skriver Rubin. Angela Merkel er like unnvikende. Hvordan kan den vestlige alliansen overleve en slik splid i konfrontasjon med en så uforsonlig motstander? Eller tror Europa fortsatt at Putin leker og kan blidgjøres med velvillighet?

This is yet one more bit of evidence that when the United States fails to lead there is no substitute to counter international aggression. Danielle Pletka of the American Enterprise Institute, calling the French sale “a slap in Washington’s face,” observed via e-mail, “The Obama administration has always labored under the illusion that when it retreats from the world, the Frances and the Germanys would step up.  And the answer is that they will – they’ll step up to sell anything to anyone at any time, even as they mouth condemnations of Washington’s failure to lead.” When the United States appears unsteady, unwilling to draw definitive lines, then our allies go their own way, looking out for what they perceive as in their immediate self-interests.

Resultatet av ansvarsfraskrivelsen er at den internasjonale orden forvitrer. Det blir hvert land for seg selv, som meler sin egen kake. Regionene Midtøsten, Nord-Afrika og Sørøst-Asia er allerede ustabile eller spenningsfylte. Putins fremstøt skjer på et tidspunkt hvor mye er i bevegelse. Likevel velger europeiske allierte å kjøre sitt eget løp, adskilt fra USA.

Obama har introdusert begrepet «å lede bakfra», myntet på Libya, men det er blitt hengende ved ham, for han nekter å lede. En verden uten amerikansk ledelse blir et farlig sted, skriver Rubin og mange er enig med henne.

Obama who chastised the Bush administration for insufficient consultation with allies, is now at odds with European allies, looked on as untrustworthy by Asian friends and deemed unreliable by Middle East allies for taking military action if need be against Iran. Once U.S. credibility is shot, things go downhill. Fast.

 

http://www.washingtonpost.com/blogs/right-turn/wp/2014/05/15/europe-goes-its-own-way/?wpisrc=nl%5Fpopns