Nytt

Bergens Tidende skriver at 5820 personer fikk asyl i Norge i året som gikk. Det er det største antallet på fem år, som for sammenligningens skyld tilsvarer ca. hver tiende nyfødte i Norge pr. år. Innvilgelsesprosenten er nå 65 prosent, mot 40 prosent for fem år siden.

Kommentar er innhentet fra blant andre justisdepartementets statssekretær Himanshu Gulati. I egenskap av Frp-representant virker det som om han har behov for å sukre pillen som det høye tallet representerer, med en innsikt man skulle tro det ikke var helt enkelt å oppnå:

–  Det betyr at det er færre grunnløse asylsøkere, og flere søkere som faktisk har et beskyttelsesbehov. Det er en god utvikling.

Statssekretæren gis for sikkerhets skyld suffli av en embedsmann:

– Det er en økende andel av asylsøkerne som har et beskyttelsesbehov, bekrefter UDI-direktør Frode Forfang.

Avisen gir dessuten det som vel må sies å være en oppsiktsvekkende opplysning:

De fleste av dem som fikk innvilget asyl i fjor er såkalte konvensjonsflyktninger. De kommer inn under FNs høykommissær for flyktningers ansvar, og blir prioritert og fordelt på land som har forpliktet seg til å ta i mot flyktninger.

Som Mark Steyn kunne ha sagt det: Did you get that memo?

Rent bortsett fra at noe av teksten ser ut til å være hentet rett fra Wikipedia, skulle man tro at konvensjonsflyktninger er personer som hvert enkelt land etter eget forgodtbefinnende gir asyl i kraft av flyktningekonvensjonen.

For eksakt på hvilken måte har FNs høykommissær – som administrerer et lite antall kvoteflyktninger – i motsatt fall hatt med de fleste av disse nesten seks tusen å gjøre? Og hvem skulle ha bestemt en fordeling mellom land som gir Norge en så uforholdsmessig stor byrde?

 

Rekordmange får innvilget asyl