Sakset/Fra hofta

Hjelpearbeideren Ola Skuterud har arbeidet for Røde Kors i mange år. Han har gjennom dette engasjementet vært mye i Somalia og Midtøsten. I Mogadishu i 1998 ble Skuterud kidnappet og tatt som gissel. Han og flere andre hjelpearbeidere satt ni døgn i fangenskap, før de mot alle odds ble sluppet fri. Skuterud har senere blant annet vært hjelpearbeider innen Det internasjonale forbundet av Røde Kors- og Røde halvmåneforeninger. Han har i flere perioder ledet arbeidet denne organisasjonen har for hjelpetrengende i Palestina med base i Ramallah. I 2003 ble Skuterud tildelt Palestina Røde Halvmånes høyeste utmerkelse for sin innsats. Han er den første utenlandske hjelpearbeider som er blitt tildelt denne utmerkelsen.
Nå har Skuterud skrevet bok om sine mange år som rødekorser i noen av de farligste områdene i verden. Boka «Kors, krystall og halvmåne» er en bok som har fått gode omtaler av NRK medarbeiderne Tomm Kristiansen , Lars Sigurd Sunnanå og Odd Karsten Tveit.

Stein Slettebak Wangen i Adresseavisen hadde 21.12 en omtale av boka og forfatteren i lørdagskommentaren God jul, Erlend og Ola (Erlend er Erlend Johannesen fra Trondheim som i 2004 startet hjelpeorganisasjonen Streetlight. Erlend Johannesen ble landskjent i forbindelse med tyfonen på Filippinene tidligere i høst).

I lørdagskommentaren kommenteres og siteres noen besynderlige utdrag fra Skuteruds bok.

Skuterud skriver at Somalia og Israel på mange måter representerer ytterpunktene når det gjelder menneskerettigheter og respekt for liv, og at man ikke venter å møte samme grad av respekt for humanitære operasjoner og nasjonale og internasjonale hjelpeorganisasjoner i disse to landene.
Og det gjør man da heller ikke.

Skuterud sidestiller altså Israel og Somalia hva gjelder menneskerettigheter og respekt for liv! Inntil jeg leste nevnte lørdagskommentar, kunne jeg veddet på at ingen i fullt alvor ville hevde noe slikt. Å sidestille menneskerettighetene i Israel og Somalia er absurd. Israel, et levende demokrati med et flerpartisystem, en fungerende rettsstat med like rettigheter for kvinner og menn. Et land der arabere, drusere og jøder lever sammen og har fulle borgerrettigheter (palestina-araberne er fritatt verneplikten på to år). Et land som immigranter fra Afrika strømmer til. Dette landet sidestilles altså med Somalia. Et land som ingen immigrerer til, men som hundretusener flykter fra på grunn av terror, vold, krig og lovløse tilstander. Wangen fortsetter

Skuterud forteller om en rekke episoder hvor de israelske soldatene motarbeidet Røde Kors, og hvor ambulanser til stadighet ble angrepet og ødelagt av militære styrker:
Hjelpemannskaper ble trakassert, arrestert og drept. Røde Kors fikk ikke utføre sine plikter i henhold til Genèvekonvensjonene.

Dette står ikke til troende. Hadde israelske soldater hatt for vane å drepe uskyldige hjelpearbeidere, så ville verden reist seg i protest – og det med rette.

Det vi derimot vet er at  Hamas, men også andre palestina-arabere mange ganger har brukt ambulanser til terrorvirksomhet, også FN-ambulanser benyttes . Disse trojanske ambulansene er grunnen til at israelerne ikke engang kan stole på sykebiler og hjelpearbeidere. Dette faktum nevnes ikke i Wangens kommentar, ei heller i Skuteruds bok – formoder jeg.

Mot slutten viser Wangen til Røde Kors` syv grunnleggende prinsipper: Humanitet, upartiskhet, uavhengighet, nøytralitet, frivillighet, enhet og universalitet.

Etter å ha lest omtalen av Skuteruds bok, undrer jeg på om enkelte av prinsippene ikke er så grunnleggende lenger.