Feature

I midten av november holdt Front National (FN) en konferanse for sine kandidater til det franske kommunevalget til neste år. Arrangementet ble avsluttet med en lang tale av partileder Marine Le Pen, som gjorde sitt beste for å høyne den politiske moralen hos sine partifeller.

Talen tok i hovedsak for seg hva som går galt med Frankrike – økonomisk krise, offentlig utrygghet etc. –, hvordan det angivelig er de etablerte partienes skyld blant annet som følge av deres korrupsjon, samt hva slags alternativ politikk FN står for.

Le Pen langer rimelig kraftig ut mot den regjerende politiske klassen, om enn ikke noe hardere enn den samme slår tilbake med påstander om rasisme. Hun smører tykt på her og der, og det blir litt mer svart/hvitt enn det strengt tatt er grunnlag for, men ikke mer enn man må forvente i en slik kontekst. Det er nokså solid grunnlag for flere av anklagene, men hennes eget parti vil neppe unngå lignende defekter etterhvert som de får mer makt.

Hun berører mange temaer det er lett å dra kjensel på også for andre enn franskmenn, og unngår de tallrike retoriske fallgrubene situasjonen er forbundet med ved ikke å henfalle til overdrevne anklager eller oppildne til overdreven harme. Hun er rett og slett en veldig god taler, og konkurrentene skal ha en god dag eller hjelp av regien for å kunne hamle opp med henne.

Medgangsbølgen hun surfer på skal i det hele tatt bli vanskelig å stoppe, og de neste månedene kan fort sette hennes rikspolitiske ambisjoner i et enda høyere gir.

Tobbes Medieblogg har oversatt talen til svensk, og ellers gitt endel faktaopplysninger for den som ikke kjenner så godt til fransk politikk. Ovenstående første del av talen etterfølges av del to og del tre.