Høringsfristen til utgreiingen fra Stålsett-utvalget, «Det livssynsåpne samfunn, en helhetlig tros- og livssynspolitikk» gikk ut i sist uke, og svarene Barneombudet og likestillings- og diskrimineringsombudets gir et blikk inn i hva en sekulær fremtid bringer.

Til avisen Vårt Land sier Barneombudet at de ønsker at:

–       Skolegudstjenesten bør oppheves

–       At bordbønn ikke hører hjemme i skolen

–       At skoletiden ikke skal kunne nyttes til konfirmasjonsundervisning.

I høringsnotatet skriver ombudet:

«Det er ingen reell valgfrihet for andre religiøse samfunn til å ha en lignende avslutning de fleste andre steder i landet, og en slik forkynning som finner sted i gudstjenesten bør ikke gjøres i skoletiden.»

Og videre at:

«Skolegudstjenester er et problem for dem som ikke har en tro eller er religiøs på en annen måte.»

Kort oppsummert; ombudet krever Jesus helt ut av skolen.

Men Barneombud Anne Lindboe er ikke bare opptatt av den offentlige skolen, også de private kristne skolene skal omfattes av sekularismens milde tvang. Her mener ombudet at de barna som er over 12 år må få fritaksrett fra religiøse aktiviteter de ikke ønsker å delta på.

At barna er sendt dit av foreldrene, synes ikke å bety noen ting.

At Barneombudet ønsker en livssynsnøytral skole er åpenbart, men ser ikke at hun selv står for et budskap som ikke er nøytralt.

Også likestillings og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik er opptatt av at dagens samfunn diskriminerer, men da med hensyn til helligdagsreglene. Ørstavik sier at:

«Vi mener at dagens helligdagsregler, der man kun har rett til to fridager, er en reell begrensning av religionsutøvelsen for alle andre religioner enn kristendommen.»

Og hun sier videre at:

«Når staten skal utøve en aktivt støttende politikk for religionsutøvelse, er det vanskelig å se at dagens ordning er tilstrekkelig. Vi etterlyser en nærmere utredning, både av virkningen av dagens ordning overfor minoritetsreligionene, og av mulige alternative løsninger som bedre kan sikre en ikke–diskriminerende ordning for fri på religiøse helligdager.»

Og da ble det slutt på alt som binder samfunnet sammen. Det skal åpenbart bli slutt på romjul og stille uker. Hver mann sin ferie blir fremtiden.

Og jeg undres? Skal vi avslutte feiringen av 1. og 17. mai også? Er feiringen av dem også diskriminerende? Det er som kjent nok av dem som ikke deler verdisynet til disse dagene.

Er det dit vi vil?

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.