Sakset/Fra hofta

I forbindelse med det endelige forslaget til ny grunnlov i Egypt — et arbeid som er blitt boikottet i protest av flere involverte kristne og sekulære personer — har Il Sussidiario intervjuet professor Wael Farouq ved American University i Kairo, som også underviser ved Università Cattolica i Milano.

Professor Farouq, hva er det som står på spill med gårsdagens endelige utkast til ny grunnlov?

Under debatten forut for utarbeidelsen av utkastet, forklarte Frihets- og rettferdighetspartiet at de ønsket en tilføyelse til paragraf 2 i grunnloven fra 1971, hvor det står at «de islamske prinsipper er lovgivningens hovedkilde» med noe fra paragraf 219, hvor det henvises til «dommene som rettskilder». Når temaet er såpass delikat må hvert ord veies på gullvekt, og det endelige utkastet må i sin helhet studeres nøye. Men hvis det som er blitt hevdet i debatten blir bekreftet, er det tale om et katastrofalt tilbakeskritt.

Hvorfor det?

Alle fortolkningene av islamsk lov som foreligger gjennom århundrers praksis fra middelalderen og frem til i dag, trer i kraft som retningslinjer. Den nye teksten begrenser seg altså ikke til å hente inspirasjon fra Koranen, men gjør det rettslærde har tenkt for over tusen år siden til gjeldende regelverk. Det er fullstendig uakseptabelt i 2012, også fordi det ikke har noe med autentisk islam å gjøre, men snarere omstendigheter i middelalderens arabiske samfunn. Under debatten kom det også frem at Det muslimske brorskapet ville at det islamske al Azhar-universitetet skulle være den eneste myndigheten med autoritet til å vurdere hvordan sharia skal implementeres. Noe som minner svært mye om konstitusjonens vokterråd i Iran, som avgjør hvilke lover som er i overensstemmelse med religionen. Jeg kjenner ikke alle detaljene i det endelige grunnlovsforslaget, men jeg har fulgt diskusjonen forut for vedtaket, og de forskjellige versjonene som er blitt lagt frem under arbeidets gang, har vært skammelige.

Hva er Det muslimske brorskapets intensjoner?

De tar sikte på å velte den demokratiske prosessen som brakte dem til makten. Ti medlemmer av grunnlovsforsamlingen har sagt rett ut at demokratiet er i strid med de islamske verdiene, og at de kun har til hensikt å benytte seg av det for å beholde makten. Etter dekretene som Morsi utstedte i forrige ute, som er ulovlige og grunnlovsstridige, har vi sett tydelig at islamistene ikke har planer om å innføre demokrati. Så snart egypterne oppdaget det, startet en oppstand som var enda større enn den som felte Mubarak.

Hva er det demonstrantene vil oppnå?

At Morsi går av, siden han som president har brutt eden om å beskytte konstitusjonen. Han har ikke holdt noen av løftene som hadde fått folk til å kjempe for ham. For meg og mange andre egyptere er Morsi bare en diktator uten legitimitet. Vi må kalle tingene ved deres rette navn. Når en president utsteder en konstitusjonell erklæring for å samle alle statsmaktene — de lovgivenden, utøvende og dømmende — i sine egne hender, da er han ikke annet enn en diktator i klasse med fascismens eller nazismens.

Det store spørsmålet er om Morsi har forregnet seg, eller om han har spilt kortene sine lurt.

 

Farouq: il nuovo decreto di Morsi lo trasforma in un dittatore e l’articolo 219 ci riporta al Medio Evo