Sakset/Fra hofta

Amerikanerne satser ikke nok på sin menneskelige kapital og er ikke tilstrekkelig oppmerksomme på kostnadene ved outsourcing av virksomhet, skriver professor ved MIT Thomas A. Kochan i Harvard Business Review.

Uten en velutdannet og godt betalt arbeidsstyrke som hele tiden sikter høyere, vil ikke USA klare seg i konkurransen med de fremvoksende økonomiene, og tiltak som isolert sett virker bedriftsøkonomisk fornuftige på kort sikt, som å investere mindre i egne arbeidere, vil etter Kocahans oppfatning fjerne grunnlaget for opprettholdelse av en høy levestandard i fremtiden.

Et sentralt poeng i den forbindelse er at den enkelte virksomhet ikke lever i et sosialt vakuum. Man tenker f.eks. ikke godt nok over at lønnsarbeidere — i egenskap av mennesker — også er forbrukere og potensielle innovatører:

As in a classic market failure, individual firms are not shouldering the true costs of their actions. They benefit from minimizing their own labor costs while society picks up the tab for their lack of investment in human capital: slow economic growth, unemployment, welfare, and so on. Then there’s the tension between short- and long-term objectives: Activities that make sense for individual firms at one end of the value chain right now (for instance, shipping jobs overseas and cutting costs wherever possible) can backfire at the other end. Down the road, the middle class may not be robust enough to create demand, and the workforce may not be trained well enough to drive innovation.

Det som er i den enkelte bedrifts umiddelbare interesse, er altså ikke i samfunnets interesse, og i det lange løp dermed heller ikke i bedriftenes. Kochan hevder altså at summen av de enkelte aktørers individuelle intelligens ikke resulterer i noen kollektiv intelligens.

Noen av de store amerikanske aktørene har i samarbeid med fagforeningene, hvis potensielt konstruktive rolle har vært undervurdert, begynt å se nærmere på om de egentlig tjener så mye på å flytte produksjon utenlands, og det foreligger signaler om massiv insourcing av arbeidsplasser tilbake til USA:

Some manufacturing jobs could be recaptured if firms take into account the total costs (not just the labor costs) of producing goods abroad and shipping them back to the U.S. for sale. Labor unions and companies such as Ford, General Motors, General Electric, and Boeing have made these calculations, renegotiated entry-level labor rates, expanded profit sharing, and made commitments to invest in and bring work back to U.S. plants. It’s a move away from the rigid work rules and arm’s-length relationships of the 20th century in favor of 21st-century labor-management partnerships. A proposal made at the HBS summit—to have U.S. multinationals together aim to bring home a million jobs in the next several years—is a bold but perhaps achievable target.

USA var først ute med å flytte deler av industrien til andre land. Skal de også bli de første til å oppdage at det kanskje ikke var så lurt?

 

A Jobs Compact for America’s Future