Hva er det de gule vestenes opprør i Frankrike representerer? Er protestene som nå har pågått landet rundt i månedsvis, til tider med hundretusenvis av deltagere, begynnelsen på en historisk vending der til lands?

For å undersøke disse spørsmålene nærmere har det britiske nettmagasinet spiked intervjuet den franske samfunnsgeografen og forfatteren Christophe Guilluy.

Christophe Guilluy. Stillbilde: YouTube.

Guilluy vakte nasjonal oppsikt i 2014 med boken La France périphérique : Comment on a sacrifié les classes populaires, hvilket på norsk blir noe i retning av «Periferienes Frankrike: Hvordan vi ofret de brede lag av befolkningen».

Forfatteren hevder kort fortalt at makteliten har mistet kontakten med vanlige folk. I et intervju med det franske politiske ukemagasinet Le Point i 2016 trakk Guilluy en sammenligning mellom de populistiske bølgene i Frankrike og USA. I begge land begynte de langt fra maktens metropoler.

spiked: What exactly do you mean by ‘peripheral France’?

Christophe Guilluy: ‘Peripheral France’ is about the geographic distribution of the working classes across France. Fifteen years ago, I noticed that the majority of working-class people actually live very far away from the major globalised cities – far from Paris, Lyon and Toulouse, and also very far from London and New York.

Den globaliserte økonomien skaper stor velstand, sier Guilluy, men folk utenfor de store byene har ingen plass i den. De er overflødige. Men når store deler av befolkningen behandles som søppel, har man ikke lenger et samfunn. De gule vestene er en protest mot dette, fremholder forfatteren.

Sosiologisk betraktet handler dette om middelklassen som forsvinner:

They tend to be people in work, but who don’t earn very much, between 1000€ and 2000€ per month. Some of them are very poor if they are unemployed. Others were once middle-class. What they all have in common is that they live in areas where there is hardly any work left. They know that even if they have a job today, they could lose it tomorrow and they won’t find anything else.

Akkurat som med Brexit handler opprøret i Frankrike ikke bare om økonomi, men også – eller kanskje fremfor alt – om en kulturell avgrunn:

The yellow-vest movement is a truly 21st-century movement in that it is cultural as well as political. Cultural validation is extremely important in our era.

One illustration of this cultural divide is that most modern, progressive social movements and protests are quickly endorsed by celebrities, actors, the media and the intellectuals.

Men ingen mediestjerner, i alle fall om vi holder et lite antall offentlig kjente franske filosofer utenom, støtter de gule vestene. Det er et internasjonalt fenomen, mener geografen:

The Brexit vote had a lot to do with culture, too, I think. It was more than just the question of leaving the EU. Many voters wanted to remind the political class that they exist. That’s what French people are using the gilets jaunes for – to say we exist. We are seeing the same phenomenon in populist revolts across the world.

Guilluy ser konturene av en moderne middelalder. Storbyene blir som festninger, utilgjengelige for vanlige mennesker:

How have the working-classes come to be excluded?

All the growth and dynamism is in the major cities, but people cannot just move there. The cities are inaccessible, particularly thanks to mounting housing costs. The big cities today are like medieval citadels. It is like we are going back to the city-states of the Middle Ages. Funnily enough, Paris is going to start charging people for entry, just like the excise duties you used to have to pay to enter a town in the Middle Ages.

Siden det tross alt behøves mennesker som gjør enkelt arbeid overalt, blir innvandrerne en underklasse i byene. For dem er det bedre enn å leve i shithole-landet de forlot. Men den innfødte befolkningen finner seg ikke i det. Den flytter ut i periferien.

Eliten risikerer et politisk tilbakeslag. Vanlige mennesker er nemlig i flertall fremdeles:

The problem is that ‘the people’ outside of this still exist. In fact, ‘Peripheral France’ actually encompasses the majority of French people.

What role has the liberal metropolitan elite played in this?

We have a new bourgeoisie, but because they are very cool and progressive, it creates the impression that there is no class conflict anymore. It is really difficult to oppose the hipsters when they say they care about the poor and about minorities.

But actually, they are very much complicit in relegating the working classes to the sidelines. Not only do they benefit enormously from the globalised economy, but they have also produced a dominant cultural discourse which ostracises working-class people. Think of the ‘deplorables’ evoked by Hillary Clinton.

I USA har en som taler de «foraktelige» menneskenes sak, inntatt Det hvite hus. Den gamle makteliten har ennå ikke akseptert det, hverken i USA eller i Europa. Men når Trump er blitt USAs president, kan lignende ting også skje i vesteuropeiske land.

Den gamle eliten tyr til stygge hersketeknikker for ikke å bli erstattet:

Immediately, the protesters were denounced as xenophobes, anti-Semites and homophobes. The elites present themselves as anti-fascist and anti-racist but this is merely a way of defending their class interests. It is the only argument they can muster to defend their status, but it is not working anymore.

For første gang er eliten virkelig redd, hevder Guilluy. De gule vestene vokste ikke frem av noen eksisterende organisatorisk struktur. Deres fremvekst skyldtes altså strukturelle årsaker, og disse kan ikke forandres over natten.

For Guilluy gir konsekvensen seg selv:

It cannot be stopped. There is no ‘off’ button. Either the intelligentsia will be forced to properly acknowledge the existence of these people, or they will have to opt for a kind of soft totalitarianism.

A lot has been made of the fact that the yellow vests’ demands vary a great deal. But above all, it’s a demand for democracy. Fundamentally, they are democrats – they want to be taken seriously and they want to be integrated into the economic order.

Intervjuer Fraser Myers lurer på hvordan saken kan gripes an.

How can we begin to address these demands?

First of all, the bourgeoisie needs a cultural revolution, particularly in universities and in the media. They need to stop insulting the working class, to stop thinking of all the gilets jaunes as imbeciles.

Enhver som har en viss kjennskap til Vest-Europas kulturelle borgerskap, vet utmerket godt at dets medlemmer aldri vil slutte å betrakte vanlige mennesker som imbesile.

Slik de fleste vanlige mennesker knytter sin identitet til historiske fellesskap av nasjonal eller religiøs art, bygger det kulturelle borgerskapets identitet på avvisningen av disse tingene og menneskene som representerer dem. Slik blir forakten deres livsstil. De kan ikke vende om uten å oppgi den miserable erstatningen de har for et selv.

Man må derfor regne med at den totalitære skruen får noen ekstra omdreininger, hvilket bare vil gjøre vanlige mennesker enda sintere. Vi styrer mot sammenstøtet, og det skyldes psykologiske skavanker hos maktelitens medlemmer.

Støtt Document!

Vipps oss på 13629

For andre bidragsmåter, se vår Støtt Oss-side.