Nytt

Festen er over. Statssekretær i det britiske finansdepartementet, Vincent Cable, sjokkerte igår Liberaldemokratenes årsmøte ved å si at landet befinner seg i en økonomisk krig og at den kommer til å pågå lenge.

Perioden med stigende levestandard er forbi sa Vincent Cable.

Det er en ganske annen virkelighet enn VGs førsteside: Nå er boliglån nesten GRATIS.

Hvor mange lar seg forlede til å legge inn bud og ta opp lån over pipa? Oppslaget må sies å være uansvarlig og villedende i dagens situasjon. Den nye leder av Finanstilsynet har en edruelig tilnærming og advarer mot for store opplån.

The economy dominated the Liberal Democrats’ annual conference in Birmingham yesterday, where a succession of government ministers stressed the severity of the situation.
In his speech, Mr Cable warned that there was little reason for optimism.
“Even with a stimulus to support recovery the next few years will be difficult,” he said.
“Living standards are being squeezed by continued high imported inflation. And the painful truth is that Britain is a poorer country as a result of the financial crash.”

Det var et krassere bilde Cable presenterte enn det finansminister George Obornes, men han mente han ikke overdrev.

He added: “When my staff saw my draft of this speech they said, ‘we can see the grey skies, where are the sunny uplands?’ I am sorry, I can only tell it as I see it.
“People aren’t thinking about 10 years ahead when they are worrying about how to survive the next 10 days to pay day. The truth is that there are difficult times ahead.”
His comments were far more stark than those made by Treasury ministers who have stressed that plans to cut the deficit have left the country in a good position.

Cable legger her inn en viktig faktor: tid. Når folk ikke kan betale sine regninger vil de oppføre seg annerledes enn da ting var ved det normale.

Ingen vet helt hvordan. I Hellas kutter man i offentlige stillinger i rasende tempo. Resultatet er negativ vekst. Hvordan skal da landet kunne betale sine gjeld?

Den er på svimlende 500 milliarder euro – eller mer enn Norges pensjonsfond utland.

Total Greek public debt is about 370 billion euros, or $500 billion. By comparison, Argentina’s debt was $82 billion when it defaulted in 2001; when Russia defaulted, in 1998, its debt was $79 billion.

Grunnen til at EU ikke greier bestemme seg, er at en gresk konkurs vil ramme europeiske banker hardt.

Det vil også kunne ramme Italia, som har fem ganger så høy gjeld som Hellas.

“Orderly or not, we have no idea what the effect of a default would be on other countries, especially Italy,” said Peter Bofinger, an economist who advises the German Finance Ministry. “If there is just a 5 percent chance that this affects Italy, then you don’t want to do it.”

Verdensbankens leder, Robert Zoellick, viste tydelig misnøye med EUs sene tempo i et intervju med BBC.

EU må bestemme seg, sa Zoellick, enten må det la en skatteunion følge en valutaunion, eller så må det la Hellas gå over ende, det kan ikke sitte på gjerdet og la tingene flyte. Akkurat dette er USA s fordel fremfor Europa; en føderal stat. EU later som det er en føderal stat, men er det ikke og havner mellom to stoler.

Det finnes ikke demokratisk dekning for å ta skrittet mot en skatteunion.

EU har vedtatt en stabiliseringsmekanisme på 440 milliarder euro, men den skal gjennom parlamentene og det går tregt. Tid er det EU ikke har nok av.

Bankene sa seg villig til å skrive ned sine tilgodehavender med 21 prosent som ledd i redningspakken til Hellas i juni på 109 milliarder euro.

Det er mulig å se for seg ulike scenarier på en konkurs, men uansett vil tapene for bankene bli langt større.

Man vet ikke hvordan en konkurs vil se ut, men man vet heller ikke hvordan dagens kurs vil ende, for hvem skal til slutt betale Hellas?

Markedet har allerede diskontert at gresk gjeld bare er verdt ca 40 prosent. Resten er borte.

Merrill Lynch, in a recent report on the contagion effect of a worst-case situation in which a severe Greek debt restructuring results in other weak European countries having to take a hit on their bonds, estimated that overall European bank losses could be as high as $543 billion. French and German banks would be the hardest hit, because they are among the biggest holders of Greek debt.

“We believe losses could be substantially larger through deleveraging and second-round effects, contagion from failure of individual banks from or outside the periphery, exposures of the nonbank financial sector,” the Merrill Lynch report concluded.

While a 60 to 70 percent debt write-down seems extreme, it actually represents the market expectation, with most Greek debt now trading below 40 cents on the dollar.

Det finnes to konkursscenarier. Det første redder Hellas fra full konkurs, og da kan landet forbli medlem av eurosonen.

Ved en styrt konkurs skrives gjelden ned med kanskje 80 prosent. Men spørsmålet er om det likevel ikke forutsetter politiske vedtak om en skatteunion for å bli funksjonelt og gjenvinne markedets tillit. Ellers kan panikken spre seg til Italia.

Willem Buiter, the chief economist at Citigroup, presents two possible default outcomes. In the first, Greece forces private sector creditors to take a loss on their bonds of 60 to 80 percent but manages to stay inside the euro zone by keeping current on the smaller amount that it owes its official lenders, like the European Union and the I.M.F.

While technically a default, the loss would not be an outright repudiation of Greece’s debt and the contagion could, in theory, be contained.

One big unknown revolves around the fact that, unlike other countries that have defaulted on their debts in the past, Greece does not have its own currency.

Det andre scenariet forutsetter total sanering av gjelden og at Hellas forlater eurosonen. Det kan være i Hellas’ interesse på litt lengre sikt. Da overlater man problemene til de gjenværende medlemmene av eurosonen.

Spørsmålet er hvor mye Hellas får lov å bestemme selv. Her overstyres landets interesser av de store innen EU.

Greece Nears the Precipice, Raising Fear