Nina Hjerpset-Østlie Statsviter og forsker ved NTNU og ekspert på anti-jihadisme, Torbjørn L. Knutsen, sier til Vårt Land at massakren på 8.000 bosniske muslimer i Srebrenica utløste en ny ekstremisme, som idag utgjør grunnlaget for tankesettet til massemorderen Anders Behring Breivik og hans ideologiske meningsfeller.
De 8.000 ofrene for massakren i 1995 var bosniske menn og unge gutter som var kommet til Srebrenica fordi FN sa at det var trygt der. De nederlandske FN-styrkene klarte imidlertid ikke å holde FNs løfte da serbiske styrker nådde byen.
NTNU-forskeren kaller det for den nye høyre-ekstremismen. Den har røtter på begynnelsen av 90-tallet, da den kalde krigen var slutt og optimismen rådet.
– De politiske stridighetene var forbi, og verdenssamfunnet skulle gå sammen for å skape fred. Vi fikk noen år med humanitære intervensjoner som jeg tror skapte en voldsom reaksjon i muslimske miljøer, sier NTNU-forskeren.
Han nevner Irak, men hevder den viktigste var Balkan. Her skulle vestlige stormakter beskytte muslimene i Bosnia mot serberne.
Massakren i Srebrenica ble katastrofal for FNs operasjoner i det tidligere Jugoslavia. På den ene siden ble tilhengere av politisk islam radikalisert og hevdet at FN hadde lurt muslimer i en felle, mens den europeiske høyresidens mistillit til egne ledere økte kraftig. Europeiske nasjonalister så på samarbeidet med muslimer mot serbiske nasjonalister som et forræderi.
– De anså den store trusselen for å være en bevisst politikk fra muslimers side til å okkupere Europa. Og at hjemlige politiske autoriteter samarbeidet med dem om dette.
Breivik mente Arbeiderpartiet var en slik samarbeidspartner.
Forskeren mener at de nye høyreekstremistene må forstås ut fra Samuel Huntingtons teori om sivilisasjonenes sammenstøt. Huntingtons teori er fra 1993, og går ut på at verdens store politiske skillelinjer går mellom den islamske og den vestlig-kristne sivilisasjonen. Ifølge Knutsen er det påfallende likhetstrekk mellom antijihadister som Breivik og jihadister som al Qaida, da begge befinner seg innenfor Huntingtons virkelighetsforståelse:
– Hvordan har de latt seg gripe av en idé om at mennesker skal deles- inn i kulturer som kolliderer?
– For begge greners del ser jeg det som en reaksjon på globalisering. Hvis vi tenker i historiske sveip, hadde vi først 300 år hvor europeere reiste ut i verden og etablerte handels-stasjoner, kolonier, imperier, og formet resten av verden i sitt bilde. Men i løpet av det siste århundret har folkevandringen snudd. Folk kommer mot Vesten. Og det oppstår grupperinger som opplever seg truet av fremmede grupper.
De nye ekstremistene er enkeltpersoner som kommuniserer via internett og skiller seg derved ut fra forrige generasjons synlige og høylytte høyreekstreme miljøer. Knutsen tror førstnevntes organisering har kommet overraskende på Politiets sikkerhetstjeneste (PST).
– Kontinuiteten mellom gamle og de nye høyreekstreme handler om at de hegner om sitt eget, de er nasjonalister og innvandrerskeptikere. De er ekstremister i den forstand at de søker å redusere alle sosiale problemer til en enkelt variabel.
– Men det er ikke den samme- variabelen. For den gamle generasjonen var det etnisitet eller rase. For den nye er det kultur, sier Torbjørn Knutsen.
