Oslo politidistrikt har utarbeidet en strategisk plan som beskriver prioriteringene og satsningsområdene til politidistriktet innenfor forebygging av voldtekt. Planen ble overlevert justisminister Knut Storberget onsdag 29. juni, og kunne godt ha vært skrevet av en sosionomstudent på første året. Den er pinlig intetsigende.

En metode mot nye voldtekter kunne for eksempel være å få flest mulig personer uten oppholdstillatelse raskest mulig ut av landet. Oslo-politiet har imidlertid valgt en annen taktikk, og her er det ikke handling, men dialogpolitikk som gjelder. De nye hovedstrategiene for Oslo-politiet er ”kompetanseutvikling”, ”kunnskapsutvikling”, ”samhandling”, ”informasjon, rådgivning og holdningsskapning”.

Hvorfor denne tafattheten? Skyldes den usikkerhet – frykten for vår humanistiske elite som tukter alle som ikke går i folden? I så fall er den en forbannelse for hardt arbeidende politibyråkrater – den reproduser velklingende, meningsløse ord som bare rasismeeksperter, menneskerettsaktivister og kriminologer kan tåle. I dette tilfellet svikter den også de som er blitt voldtatt, de som kommer til å bli voldtatt og alle de som nå engasjerer seg mot voldtektsbølgen som har hjemsøkt vårt land.