Nytt

NTNU er klar for ny kritisk konferanse om Israel, 9. og 10. mai. Denne gang er temaet hemmelig israelsk diplomati, men med den forskjell fra tidligere at det denne gang også er representanter fra israelske universitet tilstede og at man har tilstrebet en tilnærmet profesjonell faglig sammensetting av aktører.

Den sterkt påkostede internasjonale konferansen går under tittelen From the Centre to the Periphery: Israel, Clandestine Diplomatcy and The Middle East. Altså stadig med kritisk brodd, ikke mot Syria, ikke mot Iran, ikke mot Hamas, ikke mot Hezbollah, Libyas Gaddafi-regime, og slett ikke mot Russland, men fortsatt mot Israel.

Av tema på konferansen finner vi bl.a. Uri Bialer (Hebrew University of Jerusalem) med Israel’s Secret Oil Diplomacy 1948-68, Shelley Deane (Bowdoin College, USA)  Jaw-Jaw, War-War: Israeli Negotiation Strategies and the Art of Talking while Conceding Little,  Hilde  Henriksen Waage med Champions of Peace? Tools in Whose Hands? Norwegians and Peace-Broking in the Middle East.

For de spesielt interesserte kan denne sekvensen være verd å ta med seg: Shlomo Shpiro (Bar Ilan University) Shadowy Interests: German-Israeli Intelligence and Military Cooperation, 1961-1991.
Blant konferansens faglige høydepunkt er Ahron Bregman (King’s College, London) Israel, clandestine diplomacy and the peace process with Syria.

I motsetning til NTNUs sammensatte stjernelag av Israel -hatere som bidro på en foredragsserie høsten 2009, er denne konferansen faglig sett profesjonell nok, i vitenskapelig perspektiv. Trangen til å drive politisk propaganda og utenrikspolitikk synes med andre ord å ha blitt betydelig redusert denne gang. Og det er isolert sett et sunnhetstegn. Men NTNU vil fortsatt bli vurdert meget subjektivt i temavalg. En er stadig inne i en ramme hvor Israel skal kritiseres og analyseres opp og i mente, så mye mer enn noen andre land i Midtøsten. Som om det ikke finnes andre problemer å forholde seg til i dette området av verden.

Det nye paradigmet om islamister, Hamas og Hezbollah som den primære problemfaktor og det største problem for en mer troverdig fredsprosess, er fortsatt blant mange tabu i lille Norge, og ikke minst på NTNU. Likevel, Israel-konferansen som kommer førstkommende mandag og tirsdag er et lite skritt fremover for et universitet som ikke er verdenskjent for faglige prestasjoner, men så mye mer for et fordummende boikott-forsøk mot Israel. Et boikottforsøk som omsatt i akademisk praksis de facto
er iverksatt fra norsk side. NTNU må nok arbeide i mange år for å rette opp skadene etter boikott-floppen i 2009.

Roy Vega