Syv estlendere skulle sykle gjennom Libanon. Den 23. mars forsvant de i Bekaa-dalen. Sist fredag ble det lastet opp en video av dem på youtube, der de ber innstendig om hjelp. Mennene virker å være ute av seg. Videoen er siden fjernet av youtube.

“We are turning to you, prime minister of Lebanon Saad al-Hariri, the King of Saudi Arabia King Abdullah, the King of Jordan King Abdullah, the President of France Mr. Sarkozy, please do anything to help us to get back home,” said one of the seven. Mr. Hariri is no longer Lebanon’s prime minister.

“This is a really difficult situation,” said another. “Please do anything, do everything, what it takes to get us home.”

Estlands utenriksminister Urmas Paet var nylig i Libanon for å finne ut mer om kidnappingen, men returnerte tomhendt.

Det skal være en hittil ukjent islamsk gruppe, Haraket al-Nahda Wal-Islah (Arabic for Movement for Renewal and Reform), som har påtatt seg ansvaret og krever løsepenger.

The tourists had crossed into Lebanon shortly before masked gunmen kidnapped them on a road between Zahle, a mostly Christian town, and Kfar Zabed, a mixed Sunni Muslim-Christian town, on March 23. Many armed gangs are known to operate in that area.

Man griper seg i å tenke på den danske familien i seilbåt utenfor Somalia. De visste om kidnappinger, men trodde det ikke kunne skje dem. Det har heller ikke vært vanlig å kidnappe vesterlendinger i Libanon den senere tid. Men som skjebnen til italienske Vittorio Arigoni viste: en vesterlendinger kan når som helst bli offer for en voldshandling i muslimske land. Man er fair game.

Det er vanskelig å ikke se parallellen til Muhammeds oppførsel først overfor ikke-troende arabere og så overfor jøder og kristne: de var fritt bytte. De kunne drepes som et politisk statement eller man kunne profitere på dem. Denne blanding av politikk og profitt er det vi ser både i piratvirksomheten utenfor Somalia, og i kidnappingene av estlenderne.

Omverdenen vil bare kunne gjøre noe med et hvis de ser problemet i sin fulle bredde.

Redselen og gruen disse menneskene opplever står skrevet i deres ansikter. Man kan bare tenke seg hva de danske kaprede barna fra seilbåten opplever i somalisk fangenskap.

Uviljen mot å se den politiske rammen for kapringene, svekker empatien med ofrene. Dette er politiske handlinger og må behandles som det. De er sekundært kriminelle.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂