Støre satt på hotellrommet. Han var svett. Han satte øynene i den unge rådgiveren sin. Hun satt på den andre siden av salongbordet. Hun hadde langt blondt hår og brune øyne. Linser. Han hadde insistert på det. For ikke å provosere Lieberman. – Sacre bleu, sa Støre, – Hva gjør jeg nå, hva? Rådgiveren sa ingenting. Støre […]
For å lese denne artikkelen nå, må du bli medlem eller logge inn hvis du allerede er medlem. Artikkelen blir forøvrig frigitt 12 timer etter publisering.

Les også

-
-
-
-
-
-
-