Hans Rustad Elv – du timeglass av vann evighetens metafor jeg stiger ned i deg mer og mer annerledes så jeg kunne vært en sky en fisk et fjell men du er uforanderlig som uret som måler kroppens metamorfoser og sjelens fall vevets og kjærlighetens langsomme oppløsning jeg den leirfødte ønsket å bli din disippel og lære […]
Bli abonnent eller logg inn – hvis du allerede er abonnent – for å lese denne artikkelen. Pluss-artikler blir frigitt 24 timer etter publisering. Arkiverte artikler er forbeholdt abonnenter.
