Sakset/Fra hofta

Dagbladet.no’s Astrid Meland har en lang artikkel om de jødiske terrorgruppene Irgun og Stern. Nye dokumenter som viser Sterns følere til Tyskland i 1940 og 1941 slås stort opp. Men det er ikke noe kvalitativt nytt. At høyresiden i Yishuv (pre-Israel) hadde sans for fascismen er gammelt nytt.

Melands artikkel er en oppsamling fakta. Slik blir det ikke forståelse av. Hvorfor svarte ikke Berlin på brevet fra 1941, mon tro? Meland nevner ikke med ett ord Holocaust. Det er således ikke hva som står, men hva som ikke står.

Eksempelvis: Deir Yassin, masskren på den palestinske landsbyen som var et battle cry for venstresiden fra 70-tallet og utover. Meland har den med, men så skjedde det noe etterpå:

The Deir Yassin massacre was carried out in a village west of Jerusalem that had signed a non-belligerency pact with its Jewish neighbors and the Haganah, and repeatedly had barred entry to foreign irregulars[38]. On 9 April approximately 120 Irgun and Lehi members began an operation to capture the village. During the operation Irgun members shot at fleeing individuals and families. A Haganah report writes:

The conquest of the village was carried out with great cruelty. Whole families – women, old people, children – were killed. … Some of the prisoners moved to places of detention, including women and children, were murdered viciously by their captors.[39]

The operation resulted in five Irgun members dead and 40 injured and 100 to 120 dead villagers.[40]

Some say that this incident was an event that accelerated the Arab exodus from Palestine.[41]Four days later, on April 13, the Arabs launched a strike on a medical convoy traveling to Hadassah Hospital. Around 77 doctors, nurses, and other Jewish civilians were massacred.

Denne massakren har ikke Meland med.

Hun gir heller ingen forståelse av at jødene i Yishuv bygget statlige intitusjoner før 1948. Det virker nærmest suspekt slik hun fremstiller det, jfr. fremstillingen av Haganah. Poenget med jødene i Yishuv var at de maktet å temme sine egne terrorister. Det får hun ikke godt nok frem. Hun nevner ikke den mest symbolske hendelsen: da Irgun forsøkte å føre inn en hel våpenlast og rundt 900 stridende med båten «Altalena» i august 1948. Dette var etter at Irgun formelt var blitt inkorporert i IDF, Israeli Defence Forces. Ben Gurion og regjeringen satte hardt mot hardt. Hæren omringet skipet. De ville ikke overgi seg, og 11 Irgun-stridende ble drept og fire soldater.

The Altalena Affair exposed deep rifts between the main political factions in Israel, and is still occasionally referenced in Israeli media to illustrate the modern debate as to whether or not the use of force by the Israeli government against fringe Jewish political elements is legitimate. Proponents of Ben-Gurion’s actions praised them as essential to establishing the Government’s authority and discouraging factionalism and formation of rival armies. This was consistent with other actions he took, such as dissolving the Palmach later that year. Furthermore, Ben-Gurion’s supporters have argued that a state must have a monopoly over the use of force (see Max Weber for a detailed discussion of this idea). The Irgun, by attempting to import weapons to use as a private militia, was undermining the legitimacy of the fledgling State of Israel.

Denne hendelsen viser forskjellen på palestinere og israelere: en stat kan ikke tolerere væpnede militser. Palestinsk politikk består av politiske og religiøse militser.

Når Meland går til Hilde Henriksen Waage for å bli klok, blir svarene deretter. Waage forsvarer den illegitime makt mot den legitime!!

Henriksen Waage synes ikke det er helt relevant å sammenligne dagens Hamas med de jødiske terrororganisasjonene.

– Det er en stor forskjell her. Disse jødiske terrororganisasjonene hadde som ideologi en forherligelse av vold og terror som et legitimt politisk våpen.

– Ikke helt ulikt Hamas?

– Det er mer komplisert. Hamas har også vært en del av en religiøs, politisk og sosial bevegelse. Men viktigere enn det, er at Irgun og Stern begge slåss for å legge land under seg, for å bli kvitt en kolonimakt og fordrive araberne. Hamas’ charter, om vi skal ta det på ordet, er fullt av utrykk som tyder på at Israel skal utslettes. Men samtidig er hele Hamas’ engasjement sprunget ut av den israelske okkupasjonen. Hamas er langt på vei en motstandsgruppe. Irgun og Stern kom fra et annet land og forsøkte å fordrive et folk, avslutter Henriksen Waage.


Jødisk terrorgruppe ville samarbeide med Hitler