Gjesteskribent

Den norske regjering betegner «krigen mot terror» som et språklig og politisk misfoster. Danmarks utenriksminister Per Stig Møller sier at krigen mot terror er den viktigste saken i vår tid, og hvis vi skal vinne den må vi endre våre rettssystem. Ikke noe viser tydeligere at Norge og Danmark lever i forskjellige verdener.

Det finnes et argument for å si at man ikke kan erklære krig mot en metode. Men kritikerne ønsker å overlate terroristene til politi og etterretningsvesen, og bannlyse all tilknytning til religion og kultur. Så sent som idag dukket det opp en studie fra Rand Corp. om Afghanistan, som ga anledning til å gjenta at uttrykket «krigen mot terror» er uhensiktsmessig og kan være kontraproduktivt. Statssekretær Espen Barth Eide sa det var noe regjeringen sluttet å bruke for tre år siden. Utenriksminister Jonas Gahr Støre har selv kritisert USA for uttrykket og sagt det er konfliktskapende.

Men president George W. Bush har sørget for at alle vet det er noe som heter «krigen mot terror», samtidig som de har en forestilling om dens skyggesider. Når man vil forkaste uttrykket, er det samtidig noe av virkeligheten man ønsker å kvitte seg med.

Det er nyttig å lese hva danskene holder på med, for de ser virkeligheten med andre øyne. Det er utenkelig at Gahr Støre kunne sagt det samme som Møller: at terroristene har alle fordeler. Politi og etterretningstjenester har bevisbyrden, men må slå til før konspiratørene. Det gjør at de får problemer i rettssalen, og medier og dyktige forsvarsadvokater vet å utnytte svakhetene i systemet. Derfor må det endreinger til, sier Møller:

– Vi er i en situation, hvor retssystemet og folkeretten skal tilpasses en helt ny konfliktsituation i forhold til dengang, retssystemet, folkeretten og Genevekonventionerne blev til. Det må kloge jurister finde ud af, for juristerne kan jo heller ikke bare holde fast i, at manden skal være død, eller byen skal være sprængt, før vi kan beskæftige os med det, siger han.

Vi kan vel heller ikke underminere vores retssamfund?

– Nej, men man kunne jo have særlige dommere, som tog stilling til, om der i en sag skulle føres vidner eller ej. Det skal ikke være et militærtribunal, men dommere, som var specielt clearet til at tage stilling til vidnespørgsmålet. Så undgår man, at vidner føres frem for Gud og hver mand, for derefter at blive slagtet et eller andet sted. Man undgår også, at de ikke vil vidne af frygt for at blive slagtet.

– Det er jo terroristerne, der har alle kort på hånden. Derfor må vi udvikle nogle retsprincipper, som betyder, at terroristerne mister deres kort, uden at vi mister vores retssikkerhed, siger Per Stig Møller.

Man kan si danskene representerer det liberale samfunns harde ende, mens Norge er den bløte. Hvem er best skikket til å overleve?

Møller opplyser at det holdes konferanser der man forsøker å oppdatere de internasjonale konvensjonene. De ble laget for en annen tid, og har ikke forutsett terrorister, fiender uten uniform som opererer transnasjonalt.

Møller viser til historikeren Phillip Bobbitt og hans siste bok «Terror and consent». Det gjorde også VGs Harald Berg Sævereid, som skrev at han var en viktig rådgiver og inspirator for Barack Obama. Men det var et helt annet bilde Sævereid tegnet – mer av en tradisjonell demokrat og liberaler. Det er Bobbitt ikke. Han mener at begrepet «war on terror» er riktig og at det beskriver noe helt nytt, og at demokratiene må være forberedt på en rekke kriger.

USA har intellektuelle som tenker nytt. Hva skal man ellers med universiteter?

Bobbitt, a professor at Columbia University who previously wrote The Shield of Achilles, a monumental history of warfare, has held senior positions in several Democratic administrations. Despite his establishment pedigree, he is a thoroughgoing contrarian. Defying the nearly universal criticism among academics of the term «war on terror,» Bobbitt embraces it, making a strong case — better than the Bush administration has — that the challenge can best be thought of as a series of wars.

His list of erroneous assumptions about terror goes on for two pages, beginning with the idea «that terrorism has always been with us, and though its weapons may change, it will remain fundamentally the same.» In reality, he argues, al-Qaeda represents a new form of terrorism that seeks mass casualties, is highly decentralized and, like its market-state enemy, even uses outsourcing. Should Osama bin Laden be defeated tomorrow, Bobbitt says, the kind of terrorism he pioneered is here to stay.

In using the term «war» to describe its counterterrorist activities, the Bush administration has seemed at times to disdain legal constraints on the use of torture and electronic surveillance. But Bobbitt doesn’t plead for a return to the status quo of the 1990s. Rather, he calls for public recognition of the need for new tools to fight terrorism and, at the same time, for ensuring their conformity to law. While readers may at first see this as another Democratic critique of Bush, in many ways it is just the opposite: an intelligent embrace of the Bush administration’s strategic worldview but not its methods.

Men dette er tanker som er umulig å fatte i det norske establishment. I Norge trives man fortsatt best i den sosialdemokratisk-liberale livmor. Aftenpostens Per Kristian Bjørkeng skrev lørdag at Obama synes å være uten substans. Med det mente han at Obama når det kommer til stykket viser seg å forsvare amerikanske interesser (hva skulle han ellers gjøre?) og det med krigerske metoder – flere soldater til Afghanistan. Obama skal helst gå på vannet, hvis ikke er han uten substans. Hvilken verden lever de i? Hvis man ønsker å sutte på en ideologisk smokk, må man søke seg til autoritære regimer og det er det stadig flere stemmer i Norge gjør.

Dette er det liberale dilemma i vår tid. Det er slutt på kosen.

Demokratiene må finne en balanse mellom rettsstat og sikkerhet. Det vil ikke det offisielle Norge. Man vil overbevise muslimene om at de også kan være med på kosen, at vi alle kan få det like koselig.

Danskene fikk krigen rett i fleisen, av sine egne. Det ble en brå oppvåkning, og nå går det ikke an å skru klokken tilbake.

Per Stig Møller: Terror kræver nyt retssystem

fra Daniel Bymans anmeldelse av Bobbitts bok i Washington Post