Hans Rustad Stortinget forbereder en ny straffelov der såkalt hatkriminalitet vil inngå: dvs. vold motivert av offerets etnisitet, religiøse tilhørighet, eller seksuelle legning. Alle partier er for, unntatt Fremskrittspartiet, skriver medlem av justiskomiteen, Anne Marit Bjørnflaten (Ap) i et innlegg i Dagbladet.
Hatkriminaliteten kjennetegnes ved at en straffbar handling ikke er motivert av noe situasjonsbestemt, men derimot angriper menneskets rett til likebehandling. Volden skaper frykt og ikke minst begrensninger i livsutfoldelsen, ikke bare hos dem som er rammet, men alle som tilhører den samme gruppen. Dette mener et flertall på Stortinget at det må reageres strengt mot – mens Fremskrittspartiet på sin side går i mot dette.
Når Bjørnflaten skal forklare hvorfor Frp er mot lovforslaget kommer hun opp med en heller kryptisk setning:
Argumentet er at faktorer som etnisitet eller legning ikke skal tillegges vekt hos gjerningsmannen, og derfor heller ikke bør tillegges vekt hos offeret.
På godt norsk betyr dette at Frp mener at hatet også kan gå «andre» veien. Det trenger ikke nødvendigvis være majoritet mot minoritet, det kan like gjerne være minoritet mot majoritet. Hvis justiskomiteen ikke er åpen for en slik mulighet har de fulgt dårlig med i timen.
En lovendring som kun ser den ene siden av hatkriminalitet, kan bare føre til mer hat. Politikerne blir en del av problemet, ikke en del av løsningen.
