waziristan.gif

En gruppe væp­nede menn har tatt rundt 250 ele­ver og lærere som gis­ler på en skole i Bannu-dis­trik­tet i Nord-Wazi­ristan, et område av Pakis­tan som i økende grad kon­trol­le­res i av lokale stam­me­le­dere og vol­de­lige isla­mis­ter.
Milit­sen skal ha tatt en helse­ar­bei­der til fange tid­li­gere på dag­gen. Da de kjørte gjen­nom politi­sper­rin­ger hav­net de i skudd­veks­ling. De gikk inn på sko­len og for­lan­ger fritt leide. Stam­meldre for­sø­ker å mekle og for­eldre har sam­let seg uten­for sko­len, mel­der BBC.

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629


  • Jan Hår­stad

    Afgha­ni­stan – den gåte­fulle kri­gen? Ikveld var det en norsk topp­mi­li­tær som snak­ket om at at Afgha­ni­stan-kri­gen vil vare i tiår med krig og opp­byg­ging. Iver Neu­mann i
    Dag­bla­det rede­gjorde for hva krig er i en kronikk,etc

    Opp­sum­mert: på offi­si­ell spalte­plass kan man dis­ku­tere alt omkring Afghanistan,såfremt man ikke blan­der inn Islam.
    Spørs­må­let: hva slags islam står Tali­ban for idag?

    De fleste afghanske og pakis­tanske jour­na­lis­ter som dek­ker dette,vil så avgjort si at det her dreier seg om en
    beve­gelse som har mot­tatt sterke impul­ser fra 25 års sam­liv med Al-Qaida-orga­ni­sa­sjo­nen og har blitt en kom­po­nent i Ver­dens Islamske Front mot jøder og kors­fa­rere
    stif­tet 23 februar 1998.

    Canada har alle­rede hatt 78 døde sol­da­ter i Afgha­ni­stan.
    Jeg vet ikke hvor mange mos­keer det fin­nes i Canada,men i Europa skal det være rundt 6000. Alle rap­por­ter fra alle land viser til at de radikale,sympatisører med den islamske glo­bale fron­ten mot jøder og korsfarere,erobrerer
    mos­ke­ene og bru­ker disse som sen­tra for organisering,pengeinnsamling og Jihad-agi­ta­sjon.
    Og som påvist fra neder­landsk etter­ret­ning; det går også pen­ger fra Saudi Ara­bia til Jiha­d­or­ga­ni­sa­sjo­nene i Europa samt natur­lig­vis til Tali­ban.

    På den ene side mora­li­se­res det på leder­plas­sene om
    nød­ven­dig­he­ten av enhet og disi­plin over­for sta­tut­tene i Nato og for­stå­else for kri­gens bru­tale logikk, men sam­ti­dig skal da tyde­lig­vis de samme NATO-lan­dene i femten,tyve år fram­over leve med det fak­tum at en stor andel av befolk­nin­gen kan akti­vi­se­res poli­tisk som støtte­spil­lere for fien­den de står over­for på den andre siden av jorda.
    Jeg må spørre folk som er his­to­risk mere sko­lert enn meg om det noen gang i Euro­pas his­to­rie har eksis­tert en lig­nende situa­sjon?
    Og det neste spørs­mål: hvor­for er det ingen som ver­ken skri­ver eller snak­ker om dette?

  • sno­bar

    Jan: nå tror jeg du nok ditt avslut­nings­spørs­mål var reto­risk ment, men jeg kan like­vel ikke dy meg for å for­søke et svar:

    1) det er for kom­pli­sert for menig­mann, og for far­lig for de få norske aka­de­mi­kerne som er spreng­lest på teori, men som ikke har annet enn helt rudi­men­tære kunn­ska­per om det de “fors­ker” på. De fær­reste aka­de­mi­kere tar seg bryet med å lære seg de rele­vante språ­kene på en måte som gjør dem i stand til å kom­mu­ni­sere med van­lige folk i de lan­dene de har sine “felt­opp­hold” i. Som regel leg­ges slike felt­be­søk til hoved­ste­dene eller andre stor­byer der sik­ker­het og bar­ska­pen råder. Der møter de så lokale intel­lek­tu­elle – ikke for kon­tro­ver­si­elle, må vite – som fore­trek­ker å snakke på engelsk eller fransk. Der­som det lokale språk unn­taks­vis blir brukt, skjer det i så fall på et aka­de­misk opp­styl­tet språk som har liten resonn­ans i foe eksem­pel jiha­dis­te­nes sirk­ler. Bryn­jar Lia opp­fat­ter jeg som et heder­lig unn­tak, men han er også for “smal­spo­ret” i sin forsk­ning til at noen gid­der å ta seg bryet med å tolke hans funn. Med “for far­lig” mener jeg at aka­de­mi­kere eller de såkalt intel­lek­tu­elle er redde for å legge seg ut med
    2) en med få unn­tak kunn­skaps­løs presse, et med få unn­tak kunn­skaps­løst og per­spek­tiv­løst poli­ti­ker­korps og ikke minst et stort sett uten unn­tak kob­bel av såkalte “riks­syn­sere” med multi­kul­tura­lis­tisk stå­sted. For­øv­rig et stå­sted jeg ikke tror de har av over­be­vis­ning (til det kre­ves det rygg­rad), men av bekvem­me­lig­het og ren­hek­let opport­u­nisme.

    For­øv­rig var Grø­no­set en heders­mann.