Kommentar

Armener-spørsmålet har potensial til å utløse en dyptgående konflikt mellom Tyrkia og Vesten, les: USA, som kan få Tyrkia til å orientere seg mot Iran og Russland.

Tyrkia har lenge hatt lyst til å sette kurderne på plass, slik de har gjort ved tidligere anledninger. Men tyrkerne holdes i tømme av sin egen realitetssans: USA er stor handelspartner og hovedalliert, tross alt. Men nasjonale sentiment er på kollisjonskurs med økonomiske og strategiske interesser.

Armener-spørsmålet har kraft og er irrasjonelt nok til at det kan få Tyrkia til å miste hodet. Hundre år er ikke lang tid for forbrytelser av dette omfang:

Eastern Anatolia, Cilicia, and the Anti-Taurus region have been the scene of the worst cruelties on the part of the authorities and the population. In many cases the massacres were absolutely unprovoked. At Marsovan, where there is an important American college, the authorities early in June ordered the Armenians to meet outside the town. They surrounded them there and the police and an armed mob killed, according to the Americans, 1,200 of the younger and more active Armenians whom the local Committee leaders and the gendarmerie most feared.

The richer Armenians were allowed to avoid death by conversion to Islam, for which doubtful privilege they paid heavily. The poorer in some cases begged to be allowed to deny their faith and thus save their families, but as they had no money they were killed, or exiled. The younger women were distributed among the rabble. The rest of the community were driven across country to Northern Mesopotamia.

At Bitlis and Mush a large number, according to some accounts 12,000 Armenians, many of them women, are reported to have been shot or drowned. At Sivas, Kaisari, and Diarbekr there were many executions, and several Armenian villages are reported completely wiped out. At Mosul the unhappy Armenians who were brought from the north in gangs were set upon by the mob. Many were killed and Turks and Kurds came from as far as the Persian border to buy the women.

Hvis Tyrkia mister kontrollen kan det være kroken på døra for EU-medlemskap. Selv om flertallet av EU-land ikke ønsker å provosere Tyrkia, er det ingen som tviler på hva som skjedde. Men spørsmålet er utenfor rasjonell debatt i Tyrkia, og myndighetene gjør lite for å normalisere det.

Armener-saken har vært de sekulære nasjonalistenes fanesak. Men den kan bli overtatt av Erdogans regjeringsparti, og da kan den få en islamsk vri som vise seg enda farligere.

Kristne har de siste 30-35 utvandret fra Tyrkia. Det er ingen fremtid for dem, føler de. Kirken er ikke anerkjent som lovlig juridisk enhet og myndighetene er svært restriktive med feks. tillatelser til presteseminarer. De kristne har tatt signalet.. De er ikke ønsket.

Armenerne var også kristne.

Cengiz Candar, a veteran Middle East observer and opponent of an incursion, said: «Turkey may seek parliamentary authorisation for an incursion but then wait to see what happens with the Armenian Bill…These issues are not obviously connected and should be approached with great calm, but I am worried that events are developing in such a way that the momentum for a damaging operation is getting stronger all the time.»

Turkish ambassador recalled from US amid fury at genocide claims