Det later til at inkluderingsdepartementet går en vanskelig tid i møte hva gjelder å rydde opp i politikeres ekskluderende og fremmedgjørende bruk av det norske språk. Når ord som norske verdier, utenlandsk og hjemland ansees som lite forekommende, hva kan man så si om den splitter nye, politiske Drammens-dialekten?

I går brakte mediene Høyrepolitiker Terje Menkeruds anklager om at han hadde sett Aps bystyrerepresentant Yousuf Gilani geleide velgere til valgavlukkene under kommunevalget i Drammen.

I dag inngikk den forfriskende Gilani i følgende eleverte passiar med P4s utskremte reporter:

Gilani: Sånne duster og idioter som Menkerud kan bare dra til helvete.

Tollefsen: Det var kraftige ord.

Gilani: Dette provoserer meg og gjør meg fly forbanna.

Tollefsen: Det har jo vært mye rundt deg nå…

Gilani: … det er bare påstander, det er det som er viktig. Jeg skal ikke ha dette hengene på navnet mitt, og så kommer det sånne apekatter som Menkerud og prøver å slå politisk mynt. Han kan bare ryke og dra, for det her finner jeg meg ikke i. Han er faen til rasshøl han idioten.

P4 opplyser at Menkerud ikke ønsket å delta i den dannede, lokalpolitiske dialogen.

Vi vet fra gårsdagen at neger er et grovt overtramp, mens ord som hottentott, minoritetsspråklig og fremmedkulturell fra før er stemplet som følsomme og bør unngås.

Idiot er imidlertid akseptabelt, og det ser ut som om Gilani – i motsetning til politimester Truls Fyhn – har tatt til seg inkluderingsdepartementets ordliste-forfatters anbefalte verbale tilnærming til andre mennesker i samfunnet.

Derimot ser det ikke ut til at noen har tatt seg bryet med å utrede anvendelsen av ord som faen, rasshøl og apekatt. Hva mener egentlig avsenderen med slike ord, og kan de på noen måte – uten betydelig vrangvilje – tolkes som negative, belastende og/eller fremmedgjørende? Ikke godt å si, men det kunne være en fordel for oss alle om et eller annet offentlig organ eller en offentlig språkviter ville undersøke saken og gi oss en snarlig tilbakemelding.

Statssekretær Hadja Tadjik i inkluderingsdepartementet, kanskje?