Nytt

omar.khyam.jpg

Massedød var deres mål. De planla noe helt uhørt – å drepe «naboen», sa antiterrorpolitileder Peter Clarke om Omar Kyam og hans fire medsammensvorne.

Hvis de hadde lykkes ville det utløst frykt i ukjent skala. Omfanget og det uforståelige ville sørget for det. Det ville vært åpenbart at meningen var å drepe flest mulig: i et supermarkeed, et stort diskotek, parlamentet, eller å ramme infrastruktur. -Det var deres naboer de ville drepe, sa Clarke. Hva dette ville gjort med forholdet mellom briter flest og det muslimske mindretallet kan man bare spekulere over.

På NRK ble det sedvanen tro opplyst at terrorplanene var et svar på Tony Blairs støtte til Irak. Det er løgn. Khyam var jihadist lenge før Irak var påtenkt. Allerede i 1996 ble han tiltrukket av den ekstreme gruppen al-Muhajiroun, som hadde celler i West-Sussex. Khyam var og hørte på lederen Omar Bakri Mohammed som ba de unge forberede seg på jihad. Det kom ikke til å gå lenge før Vesten og islam støtte sammen. De så på filmer fra Tsjetsjenia og Bosnia som viste hvordan muslimer ble forfulgt.

He told his Old Bailey trial that by 1998 he believed in «the cause» of «freedom of Muslim lands from occupation» – the heart of what was becoming the doctrine of al-Qaeda and associated organisations.

I 2000, bare 19 år gammel, løy Khyam til familien om at han skulle til Paris og dro istedet til Pakistan.

In January 2000 he secretly travelled to Pakistan, having told his mother he was going to France.

Once there, he attended a mujahideen training camp. The journey had not come out of nowhere. On an earlier family trip to Pakistan he had seen a mujahideen group openly organising and he had approached them to find out more.

Asked during the trial what he learned in the camp, he said: «Everything I needed for guerrilla warfare in Kashmir: AK-47s, pistols, RPGs [rocket-propelled grenades], sniper rifles, climbing and crawling techniques, reconnaissance and light machine guns.»

Eventually, in March 2000, his extended family, including a former member of Pakistan’s military intelligence service, found him and sent him home.

Jihad-gruppene åpenlyse militære virksomhet i Pakistan er åpenbart et faremoment. Den sterke kontakten mellom pakistanere i Europa og hjemlandet gjør dette til en stor sikkerhetsrisiko. To store angrep er forpurret. Ett er gjennomført. Hva vil britiske myndigheter gjøre for å tettet hullet? I neste omgang kan USA innføre visumkrav igjen.

Taliban

Khyam besøkte Taliban i 2001, før de ble styrtet. Selve 911 gledet ham umåtelig. USA var i hans øyne den virkelige fienden.

En rekke britiske muslimer hadde fått trening i Pakistan. Tre av Khyams bekjente ble drept da Taliban ble styrtet. Dette var en viktig motivasjonsfaktor

But Khyam continued to work for «the cause», raising money and encouraging support. And in 2001 he returned east and went into Afghanistan to meet the Taleban.

He told the Old Bailey: «They were amazing people. People who loved Allah. They were soft, kind and humble to the Muslims, harsh against their enemies. This is how an Islamic state should be.»

As with other Islamist activists, Khyam’s views hardened in the two years following the 9/11 attacks. The «final straw» for Khyam was seeing the UK support the 2003 invasion of Iraq to topple dictator Saddam Hussein.

Han lånte 180.000 kroner i en bank og fløy til Pakistan. Her skal han ha møtt en av Al Qaidas fremste offiserer, Abdul al-Hamdi al-Iraqi, som amerikanerne nylig opplyste at de hadde i sin varetekt og hadde overført til Guantanamo. Abdul al-Hamdi var den som så muligheten for å bruke europeiske muslimer til terror i Europa.

Norske medier brakte nyheten om gruppen som hadde 600 kilo kunstgjødsel på lager. Men særlig mer har vi ikke fått vite. Det nifse med denne gruppen er at opprullingen har demonstrert at Al Qaida også sto bak 7/7.

Det sier noe om hvor lang tid politiet og sikkerhetstjenestene har trengt for å komme til bunns i sammensvergelsene. De har ikke ressurser til å følge så mange tråder på en gang.

Khyams gruppe ble tatt i mars 2004. Da var det 15 personer i deres umiddelbare nærhet som burde følges opp, og 40 personer i en større krets. Saddique Khan og Tanweer, de to sentrale i 7/7, var i den siste gruppen.

As agents monitoring the fertilizer plot listened in on a bug, they heard one of the July 7 bombers, Mohammed Siddique Khan, warn that he planned to kill non-Muslims, the security official said during the briefing, demanding anonymity to discuss sensitive details of the cases.

A tracking device was placed in Khan’s car a year before the 2005 suicide bombings and details of his phone calls and meetings with radicals were reported to Britain’s domestic spy agency, MI5, on at least four occasions, he said.

Khan also took militia training in Pakistan with at least some of the fertilizer plotters, a witness in the case and officials said.

But, lacking resources, MI5 never pieced together the shreds of intelligence, the official acknowledged.

«There needs to be that killer fact and it just wasn’t there,» he said, noting that Khan had used several aliases.

Jonathan Evans, director-general of MI5, said in a written statement that his agents would forever be disappointed they did not prevent the subway attacks, but he defended their work and said the scale of the threat was unprecedented.

«The security service will never have the capacity to investigate everyone who appears on the periphery of every operation,» Evans said. «We must be honest about what can and cannot be prevented in a democratic society that values its freedoms.»

Men det hjelper ikke med ærlighet. Mediene viser ingen nåde, og kaster seg over politiet. Hvis de rykker inn på et tips som viser seg ikke å stemme får de kritikk, som i Forest Gate. Hvis de ikke får tak i riktig tråd, blir de kritisert for ikke å ha forhindret et angrep.

Mediene kan ikke vaske hendene og spille på alle hester som det passer dem, når samfunnet er i krig.


Profile: Omar Khyam


5 get life sentences in London bomb plot