Valget i Frankrike er det første i et stort europeisk land hvor spørsmål om innvandring og særlig islam ligger under, sammen med økonomi. De to er sammenvevd.

Det har vært gjentatt til kjedsommelighet av NRK at valgkampen har vært kjedelig og at 40 prosent ikke har kunnet bestemme seg. Men andre reportere gir en helt annen beskrivelse. De sier stemningen har vært elektrisk ut fra en følelse av at mye står på spill. At så mange ikke hadde bestemt seg skyldtes ikke at menneskene ikke brydde seg, men at de er i vånde og ikke helt greier å ta stilling.

I NRK med omland er Sarko et fy-rod, som det ble sagt i Søndagsavisen idag: -Hvor ekstrem er han egentlig?

Et temmelig avslørende spørsmål. Banlieus truer med opprør hvis Sarko blir valgt. «Mustafa» som ble intervjuet på radio sa de har det mye bedre i Frankrike enn i Storbritannia. Men det er bare det at Frankrike ikke har råd til å ha så mange mennesker på trygd, hverken økonomisk eller sosialt.

Sarkozy er derfor splittende fordi han vil ha klarere lover og større økonomisk frihet.

Det er det første valget der spørsmål om et fremvoksende islam ligger under overflaten. Hvilken kurs skal europeiske land velge? Appeasement? Stabilitet for enhver pris, eller en proaktiv politikk som kan korrigere kursen før det er for sent? Det er det siste mange frykter da de tror det kan medføre konflikt og uro. Men en stor del av befolkningen mener uroen og konfliktene allerede er der.

Den samme problematikken vil gå igjen i de fleste valg i Europa. Folk i andre land vil registere og merke seg resultatet i Frankrike. Det vil utvilsomt ha en viss betydning for resten av Europa, særlig diskusjonen blir mer åpen og direkte.

Hva vil mediene gjøre? Nå får de en ny regjeringsleder å skylde på når noe går galt, slik de har hatt med Bush. Det kan virke polariserende. Det er ikke sikkert folk vil finne seg i det når det gjelder deres egen fremtid.