Sakset/Fra hofta

2. februar 2007 blir en historisk dag. Den markerer gjennombruddet for erkjennelsen av klimatrusselen. The tipping point. Vi er nå i en situasjon hvor det er «science» som driver politikken, som Nik Gowing nylig sa på BBC. Den Miliband jeg så fra Davos, som snakket med intenst engasjement, er Storbritannias nye miljøvernminister! Han ble kalt nærmest «evangelical» av samme panelet i Dateline London. Det er noe nytt! Politikere som tør å være engasjerte, tør å bruke store ord. Når så vi det sist? Jensemann er bare «going through the motions»-politiker. Som gjør et pliktløp. Man hører at han ikke har forstått hva det dreier seg om. Det var et annet alvor over vitenskapsmennene som la frem IPCC-rapporten. Jeg har aldri hørt noe lignende. Formannen, en inder: Science er det felles globale språk, med innebygd moral. Jeg synes det er en stor ting; at 2.500 forskere fra hele verden står sammen og sier til fellow human beings: Dere er truet av en stor fare, og det er deres egen livsførsel som er problemet. Den største pedagogen vil være naturen selv. Hvor stort ubehag skapte ikke fraværet av vinter? Idag skinte solen og varmet akkurat som på en sen ettervinterdag, godt ute i mars. Også det gir et lite gys. Vår livsrytme er mye mer styrt av naturen enn vi er klar over. Kanskje det vil komme noe godt ut av det vi nå står overfor: at vi tør å si hva som betyr noe for oss: natur, dyr og barn. Det meste annet kommer langt ned på rangstigen.

Les også

-
-
-
-
-