Hans Rustad Dekningen av profet-saken er nyheter som ritual: Man løper alle steder hvor 20 ungdommer samler seg og begynner å rope foran et kontor eller konsulat. Man stikker mikrofonen frem for alle og enhver som måtte ha noe å si.
Man får en masse støy. Men liten forståelse. De som dekker saken virker heller ikke spesielt interessert i å finne ut hva som skjer. Når Terje Rød Larsen sier at noen fisker i rørt vann, legger Viggo Johansen ansiktet i de mest alvorlige folder, og spør: -Hvem er det? som om det var en krimroman, hvor bare forfatteren kjenner identiteten.
Det gikk kanskje an å interessere seg litt for fakta: Hvorfor oppstår uroen fire måneder etter at tegningene sto på trykk? Delegasjonen med Abu Laban i spissen som dro rundte og pisket opp stemningen, var der i desember. Så går det noen uker, og så begynner ting å skje. Hvem var det de traff?
The delegation met with Arab League Secretary Amr Moussa, Grand Imam of Al-Azhar Sheikh Mohammad Sayyed Tantawi, and Sunni Islam’s most influential scholar, Yusuf al Qaradawi. «We want to internationalize this issue so that the Danish government will realize that the cartoons were insulting, not only to Muslims in Denmark, but also to Muslims worldwide,» said Abu Laban.
Amr Moussa, Tantawi og Qaradawi er mennesker med stor innflytelse. Det kan slett ikke utelukkes at personer som disse så sin interesse i å piske denne saken opp. For å mobilisere massene vekk fra politiske krav. Og mot Vesten, for å skape et press, vise hvilke krefter som kan slippes løs.
At Syria sto bak ambassadebrenningen i helgen, er hevet over tvil. Men flere aktører har her melet sin egen kake.
