Under the influence. Jeg kom tilfeldigvis til å se en doku på Rabin på Arte. Det var noe eget med Rabin. Shlomo Avinieri, som tilhører venstresiden, sa Rabin i en av sine siste taler i Knesset sa at «vi kom ikke til et folketomt land». Dette er meget sterke ord fra en mann som kom fra en sionistisk familie. Som det ble sagt: Rabin beveget seg politisk på tre uker det andre ville trenge år på. Det var under hans første watch som statsminister at bosetterne rykket inn på Vestbredden. Han prøvde å evakuere dem. Peres var sendebud og fikk tl et kompromiss. De fikk være i nærmeste militærforlegning. Dermed var det gjort. Dette var i 1974. Allerede den gang stilte Ariel Sharon opp som settlernes beskytter og støttespiller. Sommeren 94 står han på en balkong i Jerusalem sammen med Bibi Netanyahu, og taler til en settlerdemo. Her vaiver bilder av Rabin i SS-uniform. De må ikke si etterpå at de ikke visste det. De visste det meget godt, og seilte på bølgen at hat mot Rabin. De fikk torpedert Oslo-avtalen.
Det var høyresiden i Israel, den religiøse og ikke-religiøse, som sammen fikk torpedert Oslo. De skulle ha i både pose og sekk. Settlerne var viktigst. Disse bildene stemmer dårlig med inntrykket jeg får av å lese sitater fra en kommentator i New Republic. Det er mange blogger som har en USA/Israel-apologetisk linje, som etter min mening underslår sammenhenger. Som denne:

Even more than a separation between Israelis and Palestinians, the fence is a demarcation line between the Oslo era of Israeli delusions and the post-Oslo era of Israeli realism. The fence embodies the lesson of this war: that the violent Palestinian rejection of peace three years ago wasn’t merely a setback on the way to a comprehensive settlement but the negation of a comprehensive settlement. September 2000 was an historic turning point as decisive as November 1947, when the Arab world rejected U.N. partition.

Det er maktpåliggende å skape en versjon hvor palestinerne har all skyld. Det stemmer jo ikke. Ehud Barak var på Hardtallk ikveld. Det var mye av den samme ensidigheten. Det blir litt kjedelig å høre på i lengden. Arafat gjorde en kapitalfeil i Camp David og Taba. Men sannelig hadde de israelske regjeringene gjort sitt med sin chutzpah. Det gjør ikke selvmordsaksjonene noe mindre forferdelige av den grunn. Yossi Beilin og Geneveforhandlingene er eneste farbare vei. Høyresiden har en forkjærlighet for maktbruk som kan ende med en forferdelse for Israel. Det hører jeg også jøder si.