Det er stor mangel på stemmer som analyserer Irak-krisen nøkternt og med et ønske om å se saken fra flere sider. Lederskribenten i The Observer klarte akkurat dette sist søndag. Verdt å merke seg: «Wherever possible, we make law, not war, and where war is unavoidable, we observe the law in its conduct. The prospects for any successor Iraqi regime will be much rosier if it is seen to have come into being through a UN mandate derived from a very substantial majority of members, rather than bilateral Anglo-American action» – spesielt når det følges opp av en henvisning til at USA til nå faktisk i stor grad har handlet gjennom FN, både i Afghanistan og Irak.

Debattspørsmål: Hvordan bør en se USAs stadige åpne trusler om krigføring også uten en FN-godkjenning? Er det slik at uten dette formidable presset ville det vært utenkelig selv med de minste innrømmelser fra Saddam-regimet? Altså at presset, så lenge det kanaliseres gjennom FN, gjør det mer sannsynlig med en fredelig løsning, ikke mindre? (Irakerne har jo nå begynt å «finne» kjemiske stridshoder og dokumenter fra våpenprogrammer).