Ordførere har tradisjonelt vært blant de mest verdsatte folkevalgte i Frankrike. Men med innvandringsmotstand som drivkraft utsettes de for trusler og angrep.

Ordfører Jean-Yves Rolland i Collac måtte se seg slått i januar 2023. Da ga han opp planen om å huse sju til ti flyktningfamilier i byen i Bretagne, nordvest i Frankrike. Målet hans hadde vært å fylle ledige stillinger i lokalsamfunnet og å få inn nye mennesker i den krympende befolkningen.

I flere måneder hadde demonstranter, både fra nærområdet og tilreisende, noen fra ytre høyre-bevegelsen Reconquête, samlet seg i byen med 2200 innbyggere.

– De truet åpenbart demokratiet, sier Rolland, og dumper en haug med trusselbrev på pulten sin i rådhuset.

Sinte eposter

Ett av dem omtaler migranter som «langere, voldtektsmenn, overgripere» som burde «sendes tilbake til Afrika». Et annet viser en av Frankrikes skytsengler, erkeengelen Mikal, som tråkker på en koran og jager profeten Muhammed ut av Frankrike med en høygaffel.

Rolland sier han mottok hundrevis av sinte e-poster som tilsynelatende var sendt fra Tsjekkia. Noen brukte falsk kontaktinformasjon, noe som gjorde det vanskeligere for politiet å finne avsenderne, sier Rolland. Bruken av desinformasjon, inkludert «trollfabrikker» som genererer haugevis av e-poster rettet mot en enkeltperson, er blant metodene til høyreradikale grupper.

– De som bestred planen utenfra, kom fra forferdelige ekstremistgrupper, sier Rolland.

Bekymret

Høyreradikale grupperinger ble mer aktive i Frankrike etter de dødelige terrorangrepene utført av islamistiske ekstremister i 2015–2016. Grupperingene fremmer påstander om at det de kaller utlendinger stjeler Frankrikes rikdommer gjennom velferdstjenester, og at de til slutt vil fase ut den tradisjonelle franske måten å leve på.

Frankrikes sikkerhetstjeneste, DGSI, er i økende grad bekymret for bevegelser på ytterkantene av den politiske aksen, både til høyre og til venstre, og for potensialet for vold.

Et av målene til de høyreradikale grupperingene er å trigge sammenstøt, sa daværende DGSI-sjef Nicolas Lerner i et sjeldent intervju i Le Monde i fjor.

– Normaliseringen av voldsbruk, og fristelsen til å ønske å påtvinge folk synspunkter gjennom frykt eller trusler, er en alvorlig fare for demokratiet, sa Lerner.

Ifølge ham har de voldelige synspunktene til høyreradikale i USA spredt seg til Europa og blitt forsterket gjennom sosiale medier. I tillegg har temaer som diskuteres av politikere nasjonalt, som innvandring, en tendens til å føre energi i den retningen, mener Lerner.

Verdsatte

Ordførere har tradisjonelt sett vært blant de mest verdsatte folkevalgte i Frankrike. Landet har rundt 35.000 kommuner, som representerer hvordan Frankrike ble inndelt under revolusjonsårene. Ordførerne blir derfor ansett for å legemliggjøre verdiene til den franske republikken, som kom til etter avskaffelsen av monarkiet.

Taktikken brukt mot franske ordførere de siste årene har strukket seg lenger enn gateprotester og sinte folkemøter. Desinformasjon og vold blir i større grad brukt som virkemidler, og lokale demonstrasjoner får ofte en tilførsel av oppildnere utenfra.

– Ut over disse anti-innvandringsdemonstrasjonene er det et reelt politisk prosjekt som går ut på å konfrontere staten, sier Jean-Yves Camus, en ekspert på ytre høyre i Frankrike.

Nytt parti

Et nytt parti i Frankrike, kalt Reconquête (å gjenerobre), har staket ut en vei enda lenger til høyre enn det etablerte Nasjonal samling.

Partiet, som ble grunnlagt av Eric Zemmour i 2021, krever blant annet null innvandring til Frankrike. Under presidentvalgkampen i 2022 tok Zemmour blant annet til orde for å deportere én million av dem han anser som utlendinger. Han er dømt for hatytringer flere ganger.

Zemmour har ingen personlig tilknytning til ekstremistiske grupperinger, ifølge Camus.

– Men han sier: «Hvis disse menneskene vil bli med meg og partiet mitt, kan de være nyttige», sier eksperten.

Demonstrasjoner

Franske ordførere sto overfor en annen kort utfordring i fjor: Seks netter med landsomfattende opptøyer etter politidrapet på en 17-åring med nordafrikanske røtter. Uroen strakte seg ut over storbyområdene og nådde også mindre provinsbyer, oppildnet av ungdommer på TikTok. En masseutplassering av politibetjenter stanset opptøyene.

Også en annen kilde til uro har oppstått: Den siste tiden har franske bønder startet protestaksjoner over hele landet. De krever bedre lønn og mindre byråkrati, spesielt fra EU. Noen aktivister ser på protestene som en mulighet, og små grupper av ekstremister, noen av dem med slåsshansker, dukket i forrige måned opp på en bondedemonstrasjon i Montpellier.

Med valget til EU-parlamentet i juni anses protestene som en mulighet for ytre høyre til å så misnøye med den etablerte politikken – og en advarsel om at mer trøbbel kan være i vente.

Hus og biler i brann

Rundt 240 kilometer sør for Callac, i turistbyen Saint-Brevin-les-Pins, ble ordfører Yannick Morez i mars i fjor vekket midt på natten av at flammene sto oppover fasaden på huset hans. De to bilene til familien sto også i fyr og ble fullstendig ødelagt.

Byen hadde huset asylsøkere siden 2016, men en plan om å innlosjere dem i nærheten av en skole, utløste protester. Som i Callac var noen av demonstrantene fra lokalbefolkningen, men også her benyttet folk utenfra muligheten til å fremme innvandringsmotstand, enten personlig eller på nettet.

Morez trakk seg som ordfører og flyttet. Men hans etterfølger, Dorothée Pacaud, sto på sitt. Planen om å huse asylsøkerne ved skolen ble fulgt opp.

– En folkevalgt, en ordfører, en varaordfører – det er representanter for demokratiet. Å bruke slike metoder, og det som skjedde i Callac, det er uakseptabelt, sier Pacaud.

(NTB-AP)