Over 365 millioner kristne blir forfulgt for sin tro, viser siste rapport fra Åpne Dører. 4998 kristne ble drept for sin tro i 2023. Angrepene mot kirker og kristne skoler ble mer enn syvdoblet. – Jeg klarte ikke å stoppe å gråte, sier pastor Zachariah i Nigeria. Hans kone og sønn ble drept i hjemmet deres da fulani-islamister ødela hele landsbyen. Hvorfor når ikke denne ekstreme forfølgelsen norske medier?

Pastor Zachariah fra Nigeria opplevde det verst tenkelige mens han var hjemmefra. Landsbyen Mangu ble brutalt angrepet, og hans egen kone og sønn var blant de mange drepte. Pastoren har i ettertid av angrepet fått omfattende traumehjelp, og har valgt å tilgi angriperne. I dag ber han om at også de må få møte Jesus og hans rike, skriver Åpne Dører.

365 millioner forfulgt

Den internasjonale organisasjonen Open Doors har i 30 år registrert og dokumentert forfølgelsen og diskrimineringen av kristne rundt om i verden. Forfølgelsen øker, og ifølge den siste rapporten World Watch List 2024, blir altså nå hele 365 millioner kristne forfulgt fordi de er kristne. Nesten 5000 kristne ble i fjor drept på grunn av sin tro, mens angrepene mot kirker ble syvdoblet. Videre:

4998 kristne ble drept på grunn av sin tro.

14.766 kirker, kristne skoler og sykehus ble angrepet.

42.849 kristne ble slått eller truet.

4125 kristne ble kidnappet.

21.431 kristne hjem ble angrepet.

278.716 kristne ble tvunget til å forlate sine hjem eller måttet gå i skjul.

Heller Gaza-fokus i norske medier

Hvorfor når ikke denne vanvittige forfølgelsen norske medier, kanskje med unntak av noen små notiser i ny og ne? Og noen få kristne aviser, som Dagen. Er det fordi de er kristne, og kristne ikke teller, selv om de er våre trossøsken? Eller er det fordi de i stor grad blir forfulgt og massakrert av muslimer? Altså medienes nye privilegerte venner, hvis en ser på mediedekningen. Vår statskanal NRK, som alle nordmenn tvinges til å finansiere, har eksempelvis i snart fem måneder daglig spydd ut ensidige reportasjer og nyhetsinnslag fra Gaza, hvor fokus utelukkende er på muslimske arabere, og da med fakta de mer eller mindre direkte har fått fra Hamas. Det vil si med helsemyndighetene i Gaza som kilde, og hvem andre enn Hamas er myndighet i Gaza?

52.000 kristne drept i Nigeria siden 2009

Søk på forfulgte kristne på nrk.no leder til noen få saker, deriblant en liten notis fra 2021 og en link til flere notiser. Altså tydeligvis ikke noe å bry seg spesielt om. Senest i julen ble igjen 200 kristne i Nigeria massakrert under julefeiringen, fordi de var kristne. Massedrapene på kristne ble ansett som «sport» av islamistene. Til sammen er mer enn 52.000 kristne i Nigeria «slaktet eller hakket til døde siden 2009», skrev New York Post. Hvor er reportasjene i NRK og andre norske medier om de gjentagne massakrene på kristne, i Nigeria og i andre land i området der islam nå rykker frem? Da heller kjøre på med Gaza, dag ut og dag inn.

Det er mye stoff om forfulgte kristne på sidene til Åpne Dører Norge. Også kart, men for å finne hele listen over de landene der kristofobien er verst, har vi gått til søsterorganisasjonen i Danmark, som i likhet med den i Norge er et underbruk av Open Doors, en internasjonal organisasjon som ble startet i 1955 av en hollandsk misjonær, Broder Andrew. Opprinnelig for å smugle bibler til forfulgte kristne i Sovjet-kontrollerte kommunistland.

Asyllandene på verstinglisten

Årets liste over forfølgelsen ser altså sånn ut, igjen med ateiststyrte Nord-Korea på førsteplass. Deretter følger ikke minst mange av de landene som Norge mottar asylsøkere og migranter fra. Det er i ubetydelig grad forfulgte kristne som får komme til Norge:

1. Nord-Korea
2. Somalia
3. Libya
4. Eritrea
5. Jemen
6 Nigeria
7. Pakistan
8. Sudan
9. Iran
10. Afghanistan
11. India
12. Syria
13. Saudi-Arabia
14. Mali
15. Algerie
16. Irak
17. Myanmar
18. Maldivene
19. Kina
20. Burkina Faso
21. Laos
22. Cuba
23. Mauretania
24. Marokko
25. Usbekistan

Dette er de 25 landene i verden der det er aller verst å være kristen, land der kristne blir forfulgt av islam eller av kommunisme. Resten av listen viser samme mønster, pluss at kristne også blir forfulgt av kommunisme eller av narkobander i enkelte land i Latin-Amerika:

26. Bangladesh 27. Niger 28. Den sentralafrikanske republikk 29. Turkmenistan 30. Nicaragua 31. Oman 32. Etiopia 33. Tunisia 34. Colombia 35. Vietnam 36. Bhutan 37. Mexico 38. Egypt 39. Mosambik 40 Qatar 41. DR Kongo 42. Indonesia 43. Kamerun 44. Brunei 45. Komorene 46. Tadsjikistan 48. Jordan 49. Malaysia 50. Tyrkia 51. Kenya 52. Tanzania 53. Nepal 54 Kuwait 55. Djibouti 56. Tchad 57. Forente arabiske emirater 58. Sri Lanka 59. Aserbajdsjan 60. Palestinske områder 61. Kirgisistan 62. Russland 63. Rwanda 64. Burundi 65. Bahrain 66. Honduras 67. Venezuela 68. Togo 69. Guinea 70. Uganda 71. Angola 72. Libanon 73 Gambia 74 Sør-Sudan 75. Hviterussland 76. Elfenbenskysten 77. Ukraina 78. Israel

«Palestina» på 60. plass

Åpne Dører Norge har «bare» 50 land på sin liste, og du må søke deg frem for å finne ut mer om dem. Danmark har med forfølgelsen i 78 land, hvorav Israel er på sisteplass som nummer 78, mens de palestinske områdene er plassert som nummer 60. På de 50 første landene kan en klikke seg inn på mer informasjon om forfølgelsen i de enkelte landene, mens dette ikke er oppgitt på de påfølgende. For de palestinske områdene og Israel må en altså enten gjette eller søke info andre steder. Det vi vet, er at det omtrent ikke er kristne igjen i for eksempel Gaza, og null jøder. Men i Israel har antallet kristne økt jevnt og trutt siden Israel ble opprettet i 1948, men ikke andelen i befolkningen, siden jøder, og særlig muslimene, får flere barn enn de kristne. Per i dag er det cirka 188.000 kristne i landet, og de utgjør, som i fjor, 1,9 prosent av den totale befolkningen i Israel, skriver Dagen, som viser til at antallet kristne synker i de palestinske selvstyreområdene, særlig på grunn av utflytting fra Midtøsten. Ifølge Dagen er det nå cirka 3000 i Gaza, andre kilder sier 1000. På Vestbredden vil det si at den kristne andelen av befolkningen er på om lag 1,6 prosent, mens den i Gaza er 0,15 prosent.

Forfølgelsens 10 på topp

Når det gjelder det å være kristen i de landene med aller størst forfølgelse, viser vi igjen til Open Doors Danmark, nettopp fordi det er lettere å finne informasjon der. Så her følger noen utdrag fra forfølgelsens 10 på topp 2024:

Nord-Korea: At blive afsløret som kristen er lig med en dødsdom i Nordkorea. Hvis du ikke bliver dræbt med det samme, ender du i en arbejdslejr som politisk fange. De inhumane fængsler har rædselsvækkende forhold, og kun meget få troende, kommer levende ud. Seksuel vold og voldtægt er almindelige i forbindelse med forhør og fængslinger. Alle i ens familie vil blive udsat for den samme straf. Mellem 50.000 og 70.000 kristne sidder i fængsel i Nordkorea.

Somalia: Det er umuligt offentligt at bekende sin kristne tro i Somalia, og ‘kirkeliv’ er ikke eksisterende. Islam regnes for en vital del af den somaliske identitet, og hvis en somalier bliver mistænkt for at have konverteret til kristendommen, er vedkommende i stor fare. Medlemmer af deres familie, klan eller samfund vil chikanere, skræmme, eller endda dræbe dem. Intet sted i Somalia er sikkert for kristne, men de farligste steder er dem, der er under al-Shababs kontrol.

Libya: Der er ingen talefrihed, ingen religionsfrihed og meget begrænset mulighed for offentligt kirkeliv i Libyen. Kun et meget lille antal kristne i landet er libyske – flertallet er flygtninge og udenlandske arbejdere. Lokale kristne med muslimsk baggrund møder voldeligt pres fra deres familie og lokalsamfund. De risikerer husarrest, voldelige og seksuelle overfald, bortførelse eller mord.

Eritrea: Kristne fra ikke-traditionelle trossamfund møder den hårdeste forfølgelse i Eritrea, både fra regeringen og fra den Eritreisk Ortodokse Kirke. Den Eritreisk Ortodokse Kirke, den Katolske Kirke og den Lutherske Kirke er de eneste kristne trossamfund, som anerkendes af regeringen, og de er under nøje kontrol. Regeringens sikkerhedsstyrker aflytter telefonsamtaler, overvåger aktiviteter, udfører utallige razziaer mod kristne, konfiskerer kristent materiale og ødelægger husmenigheder. Kristne kan blive arresteret og sat i fængsel uden rettergang. Man regner med, at 1000 kristne lige nu er tilbageholdt uden officiel sigtelse. Mange kristne holdes i inhumane fængsler på grund af deres tro, og deres kære ved ofte ikke, hverken hvor de er, eller om de er i live. Nogle kristne har været fængslet i mere end 10 år.

Jemen: Strenge, islamiske love og tilstedeværelsen af militante islamiske grupper gør det ekstremt farligt at være kristen i landet. Den strenge lovgivning gør det blandt andet ulovligt at konvertere fra islam. Stammekulturen i landet er stærk, og det er svært at forlade sin stamme. Kristne konvertitter i Yemen risikerer at blive udstødt fra deres familie og stamme eller at blive dræbt, hvis deres tro bliver opdaget. Regeringens sikkerhedsstyrker aflytter telefonsamtaler, overvåger aktiviteter, udfører utallige razziaer mod kristne, konfiskerer kristent materiale og ødelægger husmenigheder. Kristne kan blive arresteret og sat i fængsel uden rettergang. Man regner med, at 1000 kristne lige nu er tilbageholdt uden officiel sigtelse. Mange kristne holdes i inhumane fængsler på grund af deres tro, og deres kære ved ofte ikke, hverken hvor de er, eller om de er i live. Nogle kristne har været fængslet i mere end 10 år.

Nigeria: Det land hvor allerflest kristne myrdes pga. deres tro. Flere kristne dræbes for deres tro i Nigeria end i resten af verden tilsammen. Voldelige angreb fra Boko Haram, islamske fulanihyrder og ISWAP (udløber fra Islamisk Stat) er almindelige i den nordlige og centrale del af landet, og de er begyndt at vinde frem mod syd. Under angrebene bliver kristne ofte myrdet eller får deres ejendele og hjem ødelagt. Især mænd og drenge bliver slået ihjel. De kvinder og børn, der efterlades, er meget sårbare og skal kæmpe for at overleve. Gerningsmændene bringes sjældent for en dommer, og myndighederne gør ofte intet for at beskytte eller hjælpe ofrene for angreb. Kristne kvinder bliver ofte bortført og voldtaget og somme tider tvunget til at gifte sig med muslimske mænd. Mange kristne må flygte fra deres landsbyer bort fra deres levebrød og dagligdag. De tvinges til at være internt fordrevne og bor ofte i uofficielle flygtningelejre. Forfølgelse og voldelige angreb er mest udbredt i den nordlige og centrale del af Nigeria. Regeringens forsøg på at islamisere landet er mere udbredt, og berører også det kristne flertal sydpå.

Pakistan: Kristne i Pakistan møder ekstrem forfølgelse i alle områder af deres liv. Kristne, der er konverteret fra Islam møder allermest forfølgelse, men alle kristne regnes for andenrangsborgere. De får jobs, der regnes for lave, beskidte og mindre ærefulde, og nogle er tvunget til at arbejde under slavelignende forhold. Der er nogle kristne i middelklassen, men de regnes stadig for underlegne i forhold til deres muslimske kollegaer, og de møder ofte alvorlig forskelsbehandling på arbejdet. Pakistans blasfemilove rettes mod kristne, og islamiske ekstremistgrupper håndhæver lovene og angriber eller dræber dem, der formodes at have overtrådt dem. Der eksisterer kristne kirker, men dem, der missionerer, møder alvorlig forfølgelse fra samfundet. I august 2023 skete et voldsomt angreb på en stor gruppe kristne i Jaranwala. Angrebet ramte mere end 20 kirker og næsten 100 hjem. Det var en reaktion på beskyldninger om, at to kristne havde vanhelliget koranen.

Sudan: Frygten blandt de kristne i Sudan er, at den pågående konflikten i landet vil give islamiske ekstremister nyt fodfæste i landet. Det vil betyde, at de fremskridt, der er er sket siden 2019, vil forsvinde igen. Kristne med muslimsk baggrund er stadig i stor fare. Nogle vælger endda ikke at opdrage deres børn som kristne af frygt for, at lederne i lokalsamfundet vil straffe dem, eller at børnene kommer til at afsløre familiens tro.

Iran: Den iranske regering betragter konverteringen af muslimer til kristendommen som et forsøg fra de vestlige lande på at undergrave Irans islamiske lov. Kristne med muslimsk baggrund bliver især forfulgt af regeringen, men også af deres familier og lokalsamfund. Mange iranere er mest muslimer af navn, og derfor møder nogle nye kristne accept hos deres familier. Konvertitter fra strengt muslimske familier oplever mere forfølgelse derhjemme. Hemmelige husmenigheder angribes ofte, og deres ledere og medlemmer er blevet arresteret og har fået lange fængselsdomme for ”forbrydelser mod den nationale sikkerhed.” Som fængslet risikerer kristne tortur. Selv kristne, som er blevet løsladt, overvåges fortsat af myndighederne. Kristne fra armenske og assyriske områder accepteres og beskyttes af staten, men behandles som andenrangsborgere. De må ikke fortælle andre om Jesus eller tale persisk under gudstjenesterne.

Afghanistan: Ifølge Taleban, som tok makten i landet i 2021, er der ingen kristne i Afghanistan. De få skjulte undergrundskirker, som var før magtovertagelsen, er blevet lukket, og kristne er flygtet eller gået endnu dybere under jorden. Da Taleban tog magten lovede de, at de ville give mere frihed til afghanerne, men det har ikke været tilfældet. Hvis afghanske kristnes tro opdages, risikerer de dødsstraf eller fængsel og tortur. De tvinges også til at udlevere informationer om deres kristne venner. I Afghanistan er stort set alle kristne konverteret fra islam. Det regnes for skamfuldt at forlade islam, og derfor møder kristne også et stort pres fra deres familier.

Det som kanskje er litt pussig, er at midt i all denne voldsomme forfølgelsen av kristne, så velger Åpne Dører Norge å be for muslimer i 30 dager under ramadan. Noe som eventuelt kan feiltolkes som en slags kristen «ramadan-feiring», ettersom det synes å være mer enn nok forfulgte kristne å be for. Noe de også gjør, selvsagt, men nå skal det bes intenst for muslimer fra 10. mars til 8. april, noe som er akkurat samme periode som islamsk ramadan. Og midt i det hele er det påske.

Vi kunne også tatt med forfølgelsen av kristne i Norge og i Vesten. En undersøkelse i 2019 viste at vel én av fire kristne i Norge opplevde at det nå er vanskelig å være kristen i Norge. Men den forfølgelsen får bli andre kapitler.