«Hvis vi må velge mellom å være døde og få sympati, eller leve med et dårlig image, vil vi heller være i live med et dårlig image.» Sitatet av Golda Meir er smertelig relevant. To uker etter terrorangrepene fra Hamas, som drepte flere jøder enn noen annen massakre siden andre verdenskrig, har reaksjonene bevist at en god jøde fortsatt – i manges øyne – er en død jøde.

Rapportene om at terrorister slaktet 1400 jødiske menn, kvinner og barn på de mest dyriske måter, skadet mange ganger flere og kidnappet 222 for å bruke dem som menneskelige skjold, førte til en karnevalsstemning i Sverige. Det er kanskje ikke vanskelig å forstå at enhver IS-terrorist som har blitt fløyet tilbake til Sverige, støtter kalifatets tilbakekomst. Heller ikke at landets imamer og «moderate muslimer» har valgt å la være å fordømme terroraksjonene. Men noe er nytt.

Stockholm. Sergels torg 22 oktober 2023. ”Krossa sionismen” och rensa Israel på judar ”from the river to the sea”. pic.twitter.com/GB0scrDCvN

— Aron Flam (@AronFlam) October 22, 2023

De siste dagene har bevist at antisemittismen lever i beste velgående i Sverige. Denne uken sto nemlig 160 svenske skuespillere, musikere og programledere bak Hamas-terrorister, samlet under hashtaggen #Vikräver. «Vi kan inte stillatigande se på när människor mördas och liv ödeläggs», heter det blant annet i innlegget, som ble spredt på sosiale medier. En mer korrekt formulering er at disse frittalende antirasistene ikke kan se på når palestinere lider. På den annen side er det helt greit å tie når jøder blir slaktet.

Opinionsskaperen Ivar Arpi har gått gjennom de sosiale mediekontoene til alle underskriverne og funnet ut at ingen (!) av dem uttrykte den minste forargelse i dagene etter Hamas-massakren på jøder. Men da staten Israel slo tilbake for å beskytte innbyggerne – ja, da ble det raskt gitt en appell.

«Ingen i uppropet för Gaza brydde sig när den största massakern på judar sedan Förintelsen ägde rum. Inte heller bryr de sig om barnen som Hamas tagit som gisslan. Dubbelmoralen är kväljande», skriver Arpi i bloggteksten med den talende tittelen Uppropet för Gaza är ett grymt hyckleri.

Essensen av tidspunktet for appellen er enkel: Et terrorangrep på jøder teller ikke. Kidnappede jødiske barn teller ikke, og jøder har rett og slett ikke lov til å forsvare seg, selv ikke når de står overfor en massakre. Men i samme øyeblikk som jøder ikke får lov til å forsvare seg, inntreffer neste Holocaust, det viser reaksjonene i Sverige med all ønskelig tydelighet. En god jøde fremstår derfor – i appellens øyne – fortsatt som en død jøde.

Ifølge flere kilder er kvinnen bak appellteksten svensk-palestinske Gina Dirawi, som til tross for at hun gjentatte ganger har uttrykt seg som tydelig antisemitt, fortsatt er en av SVTs topp-profiler. I 2010 skrev hun på bloggen sin at «Israel gjør som Hitler», at «den israelske regjeringen gjør det samme som Hitler gjorde mot folket deres, men med andre midler», og at på Holocaust-minnedagen bør oppmerksomheten også vies «alle palestinere som ble myrdet av sionistene i Israel». Noen år senere anbefalte hun en bok av holocaust-fornekteren Lars Wilhelmson, som blant annet mener at det finnes en global jødisk konspirasjon og at jødeforfølgelse gjennom historien bør sees på som «omgivelsenes naturlige reaksjon på jødenes lumske og manipulerende natur». Om Dirawi ble sparket fra SVT med umiddelbar virkning? Åpenbart ikke.

Det ble så stilt et spørsmål: Blir antisemittisme akseptert i Sverige? Nå er det ikke lenger noen tvil om at svaret er ja.

Antisemittisme i Sverige, som nylig presenterte seg som «verdens humanitære supermakt», har vist seg å være legio. Tusenvis av Hamas-tilhengere kunne søndag samles på Sergels torg i Stockholm for å vise sin støtte til terroristene og synge at Israel bør renses for jøder – uten at noen grep inn. Samtidig fraråder svensk politi jøder i Sverige å bære jødiske symboler eller snakke hebraisk. Den jødiske menigheten i Malmö avlyser sitt 120-årsjubileum av frykt for angrep, og 160 antirasistiske kjendiser kaster seg på barrikadene for å uttrykke sin avsky for vold, men bare når det er Israel som griper til våpen for å beskytte innbyggerne sine mot en massakre.

Golda Meir ser ut til å ha hatt rett nok en gang: Selvfølgelig kan jøder få sympati, men bare når de ikke lenger eksisterer.

Kjøp «Dumhetens anatomi» av Olavus Norvegicus her!