Norge innledet samtaler med Det muslimske brorskap samtidig som man anerkjente Hamas, i 2007. Det arbeidet bærer nå frukter. Brorskapet kommer til Norge for å få råd om den politiske utviklingen.
Brorskapet kaller Norge for “en strategisk dør til Vesten”, skriver statssekretær i Utenriksdepartementet, Torgeir Larsen.
Det er store ord. Han sier det er Brorskapets beskrivelse. I så fall er norsk diplomati svak for islamsk smiger.
Slik smiger er en del av skikk og bruk i Midtøsten. Kanskje islamistene har oppdaget at nordmenn tror på rosen? Smigeren er ment å skape bånd, og det kan se ut som om de allerede er gjensidige. Larsen gir en smigrende beskrivelse av hvorfor islamistene vinner stemmer: det skyldes ikke religion, men deres sosiale politikk.
I kjølvannet av opprørene, har store velgergrupper i Marokko, Tunisia og Egypt sluttet opp om de islamske partiene, i Egypt særlig Det muslimske brorskap. Denne oppslutningen skyldes ikke først og fremst partienes religiøse ideologi, men deres troverdighet blant vanlige folk for sin økonomiske og sosiale politikk. En bevisst politikk for arbeid og økonomisk vekst, rettferdighet og kamp mot korrupsjon, er viktigere enn det meste annet i dagens arabiske verden.
Mangfoldet er stort. Noen bevegelser, som de egyptiske salafistene, er dypt verdireaksjonære sett med norske øyne. Andre er klart verdikonservative, men mer pragmatiske i sin tilnærming - som store deler av Egypts muslimske brorskap. Verdipolitikk er viktig for dem alle, men det samme er velferd og rettferdig fordeling. Og - den store avstanden til tross - i våre møter med Det muslimske brorskap opplever vi en klar interesse for den nordiske politiske styringsmodellen. Vi har ingen illusjoner om at vår samfunnsmodell kan kopieres i den arabiske verden. Men dersom vi kan dele noen av våre erfaringer med demokrati og moderne styresett, skal vi selvsagt gjøre det.
Da en av Brorskapets fremste representanter Mohammed el-Erian var i Norge i fjor, appellerte han til Vestens dårlige samvittighet. Nå var anledningen kommet til å gjøre opp for gamle synder.
UD har i flere år invitert Brorskapet til konferanser i Oslo, i samarbeid med Bjørn Olav Utvik. Det var en politisk investering, forstår vi nå av Larsens artikkel. Nå får Norge avkastning. Brorskapet får politisk makt.
Nå skal norsk goodwill omsettes i innflytelse på fremtiden i Egypt.
Larsen later til å ha oppblåste forestillinger om Norges betydning.
Selv USA har problemer med å nå frem i dagens situasjon. Amerikanske NGO’er arresteres og kastes i fengsel for normal demokratisk virksomhet. Skulle Norge oppnå mer enn amerikanerne, kan det være fordi Norge er mer innstilt på å spille på Brorskapets premisser.
Morgendagens arabiske samfunn er i støpeskjeen på flere måter og Norge har troverdighet og integritet i Midtøsten. Derfor er vi av enkelte også pekt ut som en strategisk «dør mot Vesten». Det gjelder flere av de politiske partiene i Egypt, deriblant Det muslimske brorskap. Til forskjell fra mange vestlige land har Norge hatt dialog med brorskapet i flere år. I dag er det ukontroversielt å snakke med Egypts viktigste politiske bevegelse. For få år siden var situasjonen en annen.
Norges strategiske og langvarige engasjement i Midtøsten har gitt oss profil og troverdighet. Norge har over tid stått ved våre forpliktelser overfor palestinerne, blant annet som mangeårig leder av giverlandsgruppen for palestinerne. Vi har holdt løfter og vært forutsigbare. Vi har stått fast på norsk dialogtradisjon. Vi har snakket med de fleste, også dem vi er sterkt uenige i. Til tider er vi blitt kritisert for det - som i 2007 da vi normaliserte samarbeidet med en palestinsk samlingsregjering der også Hamas deltok. Det var på den tiden vi også intensiverte dialogen med Det muslimske brorskap i Egypt.
Vårt forhold til politisk islam
Artikkel i Dagsavisen 13.03.2012
Statssekretær i UD, Torgeir Larsen, skriv
