Jens Stoltenberg har fått et annet alvor over seg siden 22/7. At han sto ved Akershuskaia og erkjente at det var nordmenn som hentet og kjørte jøder til transport østover, betyr noe, selv om det har tatt 70 år.
-Det er aldri for sent, sa Stoltenberg selv, om det å komme til sannhets erkjennelse.
Det har han selvsagt rett i. Viktigere enn når er måten det sies på. Det kunne høres at Stoltenberg mente det han sa. Han brukte ordet “beklagelse”, ikke unnskyldning, men det betød ikke så mye.
Han unnlot å bruke Utøya som referanse. Det hadde vært nærliggende, men Stoltenberg motsto “fristelsen”. Det var klokt.
Utøya har kanskje økt det offisielle Norges sensitivitet for overgrep på hjemlig grunn.
Stoltenberg viste til det økonomiske oppgjøret for konfiskasjonen av jødenes formuer under krigen. Han sa det var et økonomisk oppgjør, nå manglet et moralsk. Det ville han levere.
Men det hører med til historien at det regjeringsoppnevnte utvalget selv på 90-tallet ikke var det som kom frem til erstatningssummen på 450 millioner. Det var det mindretallet ved Berit Reisel og Bjarte Bruland som sørget for. Regjeringen Bondevik valgte klokelig å ignorere flertallet og lytte til mindretallet. Slik unngikk man nok en skandale. Det hører også med til historien.
Stoltenberg sa også noe annet som var dagsaktuelt og megetsigende. Stoltenberg sa norske jøder heller ikke i dag kan gå trygt på gatene. - Slik vil vi ikke ha det, sa Stoltenberg med ettertrykk. - I Norge skal alle kunne være trygge. Alle minoriteter.
Stoltenberg sa det ikke eksplisitt, men det lå mellom linjene at han er klar over at minoriteter også kan skape problemer for andre, enda mindre minoriteter. Det vil vi ikke ha noe av, sa Stoltenberg, tydeligere kunne han ikke være. Men han syntes å si at ingen skal behøve å føle seg utrygge. Hvor tydelig Stoltenberg tør å være på det i fremtiden, vil vise seg.
Seremonien på Akerhusstranda med statsministerens beklagelse var et slags løfte for fremtiden: at Norge skal ta bedre vare på sine jøder.
Stoltenbergs tale under holocaust-markeringen
Likvidert økonomisk etter tilintetgjørelsen
Bare uker etter at de fleste jødene i Rogaland var myrdet i gasskammeret i Auschwitz, auksjonerte nazistene bort alt deres jordiske gods i Stavanger. Nordmenn sto i kø for å kjøpe.
