Hvor mange og hvor?

Mimisbrunnr

Enten kom­pli­serte struk­tu­rer og pro­ses­ser regu­le­res spon­tant neden­fra eller oven­fra, så skjer det i hen­hold til ett av to prin­sip­per: Man kan ha en sta­dig små­end­ring av sti­muli som mode­re­rer slutt­re­sul­ta­tet og hind­rer at feno­me­ner sky­ter over målet (nega­tiv feed-back eller til­bake­kob­lings­kon­troll eller, på rik­tig fint, homeostase), eller så har man i ste­det posi­tiv feed-back (pus­ting til flam­mene) fulgt av kon­troll­tap og kata­strofe. Dette siste kan i sin tur enten føl­ges av en fugl Føniks-hendelse der noe nytt opp­står av asken, eller alt kan være evig borte.

Homeosta­tisk kon­troll kjen­ner vi et utall av eksemp­ler på fra ter­mo­stat­re­gu­le­ring av kropps- og rom­tem­pe­ra­tur via sty­ring av hor­mon­ni­våer innen fysio­lo­gien til dag­lig drift av et sam­funn der ulike sti­muli balan­se­rer hver­andre. Ting ”går seg til,” som det heter. Det er noe stø­dig og trygt ved dette, det er like­vek­tig. Vi har sett det før og vil gjerne at alt skal være slik.
Men noen gan­ger - og fak­tisk ikke sjel­den hver­ken innen fysik­ken, bio­lo­gien eller sam­funns­vi­ten­ska­pene - skjer kon­ti­nui­tets­brudd i utvik­lin­gen og gjerne slike som ikke var for­ut­sett; hen­del­ses­for­løp hem­mes ikke når de får far­ten opp, de sti­mu­le­res ytter­li­gere, og resul­ta­tet blir sam­men­brudd, katastrofe.

På indi­vid­plan ser vi at men­nes­ker dør, mens nye fødes. På arts­nivå illust­re­rer lemenår hvor­dan pro­ble­mer med popu­la­sjons­mes­sig uba­lanse i natu­ren løses ved masse­død. Innen den men­neske­skapte sfæ­ren ser vi hvor­dan finans­kri­ser kom­mer og mas­siv økono­misk ulykke blir resul­ta­tet før en ny like­vekt, og kan­skje vekst, igjen opp­står. Spen­nin­ger og kon­flik­ter dri­ver folk ut i masse­øde­leg­gende krig før en ny freds­pe­riode kommer.

Men la oss ikke lure oss selv: Noen gan­ger inn­trer ingen fugl Føniks-effekt. Det som for­svin­ner i kata­stro­fen, blir borte for godt. Kart­hago ble ødelagt og aldri byg­get opp igjen, og der­med var også puner­nes (føni­ker­nes) makt for all­tid knek­ket. Det fin­nes et utall av slike eksempler.

Er ver­dens befolk­nings­ut­vik­ling noe som ”går seg til” eller er vi på vei mot en demo­gra­fisk kata­strofe vi ikke kjen­ner utgan­gen av? Ingen vet, men la oss se på føl­gende tall hen­tet fra Wikipedia:

I 1804 pas­serte ver­dens befolk­ning 1 mil­li­ard men­nes­ker, i 1927 (etter 123 år) pas­serte den 2 mil­li­ar­der, i 1961 (ytter­li­gere 34 år) 3 mil­li­ar­der, i 1974 (13 år) 4 mil­li­ar­der, i 1987 (13 år) 5 mil­li­ar­der, i 1999 (12 år) 6 mil­li­ar­der, før vi nå etter ytter­li­gere 12 år har en total­be­folk­ning på rundt 7 mil­li­ar­der. Europa er den eneste ver­dens­de­len som har en noen­lunde sta­bil befolk­nings­ut­vik­ling, alle de øvrige ver­dens­de­lene viser mar­kant vekst. Afrika øker mest.

Tal­lene bekym­rer meg. Jeg er også skremt av at den meget tyde­lige øknin­gen ikke ser ut til å være høyt oppe på ver­dens poli­ti­ke­res agenda over pro­ble­mer de må ta stil­ling til. Det eneste store unn­ta­ket her er Kina med sin ett­barns­po­li­tikk. Deres løs­ning er kan hende ikke vak­ker, det skal jeg være blant de første til å medgi, men man har i alle fall tatt tyren ved hor­nene og gjort noe effektivt.

Synes de øvrige det er i orden med en slik befolk­nings­øk­ning? Er den bent fram ønske­lig, er det det de mener? Hvis ikke, på hvil­ket nivå erkjen­ner man pro­ble­met og hva gjør man for å råde bot på det? Om man er så opp­tatt av klima­po­li­tik­ken og den glo­bale opp­var­min­gen man påstår alle bort­sett fra bak­stre­verske og uri­me­lige skep­ti­kere kan se, hvor­for erkjen­ner man ikke at befolk­nings­øk­nin­gen er den vik­tigste dri­ve­ren i en slik utvik­ling? Den rådende hold­ning er i alle fall ikke i sam­svar med ”føre var”-prinsippet som ofte frem­he­ves som top­pen av for­sik­tig stats­manns­kunst, for ingen, hver­ken leg eller lærd, kan vite om en slik befolk­nings­eks­plo­sjon ”går seg til” av seg selv.

Helst tror jeg nok at de nevnte poli­ti­kerne bare snur seg vekk fra pro­ble­met i påvente av at det skal for­svinne av seg selv, sub­si­diært stik­ker de hodet på tra­di­sjo­nelt strutsevis ned i san­den; de er tross alt men­nes­ker av kjøtt og blod som alle oss andre.

I Norge sit­ter vi i et stort og rikt land med liten befolk­ning. Mens immi­gra­sjo­nen fra befolk­nings­tette områ­der som Pakis­tan og Nord-Afrika i begyn­nel­sen av mange ble sett på som en beri­kelse, en litt kuriøs utvik­ling som ikke burde gjø­res til gjen­stand for van­lig poli­tisk debatt, har dis­ku­sjo­nen om den slått ut i full blomst på 2000-tallet. Men oftest, ikke minst på document.no, ser man inn­vand­rin­gen i lys av kultur- og reli­gions­kon­flik­ter, ikke minst hva gjel­der grup­pen av mus­limske immi­gran­ter, ikke som en kon­se­kvens av et glo­balt og økende overbefolkningsproblem.

Jeg tror vi gjør klokt i å inklu­dere også denne dimen­sjo­nen i all vår tenk­ning omkring Norge og hvem som bør bo her frem­over. Blir ver­dens befolk­ning større, som alt tyder på at den vil bli, så står vi over­for et for­mi­da­belt trykk som bare blir ster­kere og ster­kere for hvert år som går. Der­som vi vil beholde sånn noen­lunde kon­troll med immi­gra­sjo­nen til eget land, enten nå inn­vand­rings­po­li­tik­ken er gene­røs eller restrik­tiv, så må vi i tide se til å ikke avgi mer suve­re­ni­tet til over­na­sjo­nale orga­ner (les FN og EU) enn abso­lutt nød­ven­dig. Vi må frem­for alt ta inn­over oss at vi står over­for en situa­sjon uten his­to­risk pre­se­dens der våre beslut­nin­ger og hand­lin­ger bare i liten grad kan lene seg mot hva andre har tenkt og gjort før oss.




Om du ikke følger Document på sosiale media kan du følge oss på e-post.

Donere engangsbeløp?Kan du forplikte deg til fast betaling?

Penger kan også doneres til kontonummer 15030249981. Du kan også støtte oss ved å kjøpe bøker eller varer.

Leserkommentarer på Document er gjenstand for moderering, som ikke skjer kontinuerlig og under enhver omstendighet ikke om natten. Vi ønsker en respektfull tone uten personangrep, sleivete språk eller flammende retorikk. Vis særlig nøkternhet når temaet er følsomt. Begrenset redigering av skjemmende detaljer kan finne sted. Skriv til debatt@document.no dersom du ikke forstår hvorfor en kommentar uteblir. Se her for nybegynnerhjelp.