Blant de sju landene som tilbyr hjelp til å sikre ferdselen i Hormuzstredet, presiserer Tyskland og Italia at de kun vil bidra militært til en slik innsats etter en våpenhvile. Begge land har strenge regler for militære operasjoner utenlands. Deres støtte er i første omgang rent politisk.
Utdanningsdirektoratets nye innholdsliste for samfunnsfag er skremmende aktivistisk, og skal programmere små barn til ikke å føle stolthet ved landet sitt, samtidig som rasisme og undertrykkelse av samer ses på som sentralt i vår kultur.
For alle oss som advarte i 2015, er dette en oppvisning i en type idiotisk etterpåklokskap som grenser til det utilgivelige.
Politiet i Oslo står nå i en situasjon som beskrives som kritisk, og ressursbruken ved byens ambassader har nådd et punkt der det går ut over den generelle tryggheten til befolkningen.
Norge står overfor en formidabel utfordring med å oppfylle sine forpliktelser overfor EU frem mot 2030.
Aftenposten har i en omfattende kartlegging sett nærmere på det som nå beskrives som det største og mest aktive kriminelle nettverket i hovedstaden. Kartleggingen viser at alle dem som politiet har identifisert som en del av denne gjengen, har foreldre med utenlandsk bakgrunn.
Canada har sluttet seg til erklæringen fra Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Italia, Nederland og Japan om viljen til å hjelpe til med å åpne Hormuzstredet. Hvordan Canada vil hjelpe, er uklart.
Den belgiske politikeren Filip Dewinter hevder at krigen i Iran er det frie Vestens offensiv mot radikal islam. Europa har alt å vinne; vi må støtte offensiven helhjertet.
Det ekstraordinære statsrådet på Slottet onsdag skyldtes at Støre tråkket alvorlig i baret da han innkalte til nordisk toppmøte med Canadas Mark Carney og signaliserte at et utvidet Norden ville føre en egen kurs i sikkerhetspolitikken. Nordområdene ble fremhevet. Dette kom samtidig med at Trump sto i Washington og etterlyste støtte fra allierte.
Statsministrene i Italia, Polen, Ungarn, Tsjekkia, Slovakia, Østerrike, Kroatia, Hellas, Romania og Bulgaria ber EU myke opp systemet for CO2-utslippskvoter ved å beholde gratiskvoter etter 2034 og redusere antallet saktere. De ti landene forsøker å utnytte det som finnes av politisk handlingsrom i Brussel, der kommisjonen står standhaftig på ambisjonene om «avkarbonisering».
