Det er noe fundamentalt galt med måten vi i Norge driver med bistand. Milliarder av kroner pøses ut av statskassen hvert år, angivelig for å hjelpe «de fattige» og «utviklingslandene». Men hva får vi igjen for det?

Lite, vil jeg påstå.

Vi har skapt en hel industri av bistandsarbeidere, NGO-er og konsulenter som lever fett på skattebetalernes penger. De reiser verden rundt, bor på fine hoteller og holder seminarer om «bærekraftig utvikling». Men har de egentlig gjort noen forskjell?

Se på Afrika. Kontinentet er fullt av ressurser, men likevel lever millioner av mennesker i dyp fattigdom. Hvorfor? Jo, fordi bistanden ofte bidrar til å opprettholde korrupte regimer og hindre reell økonomisk utvikling.

Det er som om man tror at man kan løse problemer ved å kaste penger på dem. Men det er ikke så enkelt. U-hjelp kan i verste fall bidra til å skape et system der den lokale eliten blir rike og befolkningen blir enda fattigere.

Det er på tide å tenke nytt om bistand. Kanskje vi heller burde fokusere på å støtte opp om lokale initiativer og entreprenører som skaper arbeidsplasser og økonomisk vekst. Kanskje vi burde stille strengere krav til de landene vi gir penger til, og sørge for at pengene faktisk går til dem som trenger det mest.

Det er lett å bli stemplet som hjerteløs eller egoistisk når man kritiserer bistanden. Men det handler ikke om dét. Det handler om å bruke skattebetalernes penger på en fornuftig måte.

Og det gjør vi ikke i dag.

Hans Rustads bok om Trump er akkurat kommet fra trykkeriet! Kjøp den her.