Det offisielle Norge som forfølger den liberale rettighetstanken som om 9/11 ikke hadde inntruffet, møter seg nå selv i døra: justisminister Knut Storberget utstedte ifjor en instruks om at forebyggende romavlytting ikke lenger var tillatt. Det kan ha rammet PSTs overvåking av de tre terrorsiktede, skriver Aftenposten.
Storberget sendte ut instruksen om at forebyggende romavlytting ikke lenger var tillatt etter at et regjeringsoppnevnt utvalg hadde kommet til at det stred mot bestemmelser i Grunnloven om privatlivets fred.
Flertallet i et regjeringsoppnevnt utvalg mente nemlig at forebyggende romavlytting i private boliger var i strid med en 196 år gammel bestemmelse i Grunnloven. Utvalget leverte sin innstilling den 26. juni i fjor.
Elleve dager senere forbød justisminister Knut Storberget (Ap) romavlyttingen ved en instruks til PST.
PST ble pålagt «å suspendere eventuelle pågående forebyggende romavlyttingssaker av privat bolig som det er gitt tillatelse til å iverksette, og ikke fremme nye begjæringer om bruk av slik metode».
Konfrontert med den harde virkeligheten får slike vedtak store følger. Hva hvis terroristene hadde lykkes? Hva ville juristene sagt da? Hvem ville de stått til ansvar for? Hva ville folk sagt?
Ubetinget personvern er en luksus man kan koste på seg hvis man tror seg usårbar. En mer realistisk tilnærming ville vært å tillate forebyggende romavlytting i alvorlige saker som terror og organisert kriminalitet.
En mer eller mindre samlet norsk presse står for den samme luksus-tilnærmingen til overvåking og kontroll: -Så onde er vi da ikke.
Det skal bli interessant å se om terrorsaken gjør at noen av aktørene revurderer sine standpunkt feks. til Datalagringsdirektivet.
Gjennomgangsmelodien har vært at et slikt direktiv er det samme som å mistenkeliggjøre «alle». Det er en høyst fordomsfull måte å presentere en lov på som tar sikte på å avsløre en fiende som ser ut som alle andre, og det vet DLD-motstanderne utmerket godt. Nå får de det demonstrert i praksis, men tar de lærdom av det?