Norge står nærmest alene i NATO med sin motstand mot utplassering av det amerikanske rakettskjoldet i Europa. Bare Belgia deler Norges syn, skriver VG på lederplass.

Under NATO-møtet i Oslo forrige måned ble det klart at hele 23 av 25 NATO-land har forsonet seg med det amerikanske rakettskjoldet. Polen og Tsjekkia har sagt ja til å være verter.

VG har åpenbart gode kilder for sin artikkel, som inneholder ikke så lite politisk sprengstoff. Ifølge lederartikkelen deler mange NATO-land den amerikanske sikkerhetsvurderingen. Rakettskjoldet skal som kjent beskytte mot Iran, Nord.Korea eller andre upålitelige atommakter.

Andre har pragmatiske begrunnelser for å si ja. USA vil bygge skjoldet uansett, og de vil ikke at NATO/Europa skal stå på sidelinjen.

Men utenriksminister Jonas Gahr Støre deler ikke USAs sikkerhetsvurdering. Han er dessuten redd for forholdet til Moskva. Det gjør at Norge stikker seg ut.

I stedet risikerer Norge å bli satt på sidelinjen og bli stående ganske så alene i NATO. Andre NATO-land deler simpelthen ikke utenriksminister Jonas Gahr Støres uttrykte skepsis til de amerikanske trusselvurderingene. Heller ikke Norges store bekymring for at forholdet til nabolandet Russland skal bli rammet.

Det alvorlige for Norges del er hvis regjeringen skulle fremmedgjøre både europeiske allierte og USA av hensyn til Moskva. Det kan på sikt få alvorlige konsekvenser. Norges alenegang overfor Hamas i regjering kan allerede ha kostet goodwill. Likevel fortsetter Gahr Støre å si i dagens Aftenposten:
-Vesten får ikke bedre parter på palestinsk side enn vi har idag.

Men rakettskjoldet er ikke bare Gahr Støres problem. I Soria Moria-erklæringen står det at regjeringen skal arbeide for å «skrinlegge dagens planer for rakettforsvar».