Hans Rustad Norge stiller seg bak et forslag om at USA skal trekke sine atomvåpen ut av Europa. Utenriksminister Hillary Clinton sa på NATOs utenriksministermøte i Tallin at det var uaktuelt. Det er et stort sikkerhetspolitisk skritt av Norge å be USA om å trekke atomvåpen ut.
Et USA uten atomvåpen på europeisk jord vil føle en løsere tilknytning. Atomvåpnene representerer sikkerhetsgarantien. Ingen kan angripe uten å risikere et atomangrep fra USA.
Særlig Norge har tradisjonelt hatt interesse av at USA opprettholder tette bånd til Europa. Norge har ikke selv spesielt nære bånd til USA lenger. Likevel går Jonas Gahr Støre inn for at amerikanerne trekker ut sine atomvåpen. Det er meget spesielt.
Sammen med Tyskland, Belgia, Nederland og Luxembourg ba Norge i vinter om at alliansen diskuterer fremtiden til de amerikanske atomvåpnene i Europa. I tillegg har Norge og Polen fremmet felles initiativ for å få redusert antall kortrekkende, taktiske atomvåpen utplassert i Europa.
USA skeptisk
Det er stor skepsis i flere NATO-land til de disse våpnene. Blant annet i Tyskland, der regjeringen vil ha våpnene ut av landet.
– Vårt initiativ ble tatt godt imot under diskusjonen, sier Støre til NTB.
Men USAs utenriksminister Hillary Clinton ga torsdag ingen signaler om at de amerikanske atomvåpnene vil bli fjernet fra Europa
– Så lenge atomvåpen eksisterer, vil NATO forbli en allianse med atomvåpen. Som en kjernefysisk allianse er det helt avgjørende at vi deler ansvaret og den kjernefysiske risikoen, sa Clinton torsdag kveld.
Norge har gjort en rekke valg på tvers av amerikansk politikk: lunken støtte til Irak, lunken støtte til ISAF, man vil ikke stå i stridens hete, motstander av rakettskjoldet. Men ingenting som ikke lar seg reparere.
En støtte til amerikansk tilbaketrekning er aktivt å skyve USA bort: «Vi trenger dere ikke lenger.»
Det er høyt spill, med Norges sikkerhet som innsats.
