I Danmark fungerer kontrakten mellom folk og intellektuelle. Nok til at forskere ved Universitetet i København og uavhengige stiftelser som Rockwool Fonden tør å finansiere kontroversiell forskning.

I Norge sitter eliten som en propp i systemet og sørger for at ubehagelig viten ikke får det autoritative stempel som trengs for å få gjennomslag. Fritt Ord kunne med sine svulmende 1,6 milliarder gjøre noe tilsvarende, men gjør det ikke.

Eksempelvis:

Beskjeftigelsesfrekvensen blant ikke-vestlige innvandrere og etterkommere er litt under 50 % i Danmark. Lidt over 50 % av alle fra ikke-vestlige lande mellom 16-65 år er arbejdsløse, på kontanthjælp eller førtidspensjon. (Danmarks Statistik 2005)

Ifølge Vælferdskommisjonen modtager en gennomsnitlig ikke-vestlig invandrer over sit livsforløb 2,6 millioner mere af det offentlige, end han indbetaler! Økonomisk betyder det, at denne gruppe leverer et stort, uopretteligt rødt tal på bundlinjen.

Man kan i den forbindelse godt undre sig over, at asiatere, der kommer til Danmark, både som invandrere og flygtninger, ikke har haft svært ved at forsørge sig selv og integrere seg i samfunnet.

Til sammenligning er USAS’s beskjæftigelsesgrad for indvandrere kun 4 procent under resten av befolkningen. I Canada 10 procent.

Men med i billedet skal også det store antall muslimer, der slet ikke har kvalifikationer til at bestride et job. Her mener Rockwool Fonden, at den eneste løsning er at sænke mindstelønnen eller løsne det sociale sikkerhedsnet.

Blant visse innvandrergrupper i Norge er yrkesdeltakelsen på nivå med Danmark. Da trenger man ikke lure på hva man skal svare på spørsmålet om integreringen har vært en suksess eller ei. Svaret gir seg selv. Men så lenge oljen pumpes opp av Nordsjøen og økonomien vokser, kan man betale seg ut av alle problemer. De tallene Tabita Wulff presenterer her, burde det også vært mulig å kjenne til i norsk debatt. Men av en eller annen grunn blir «regnskapet» ikke stilt opp. Man skylder fortsatt på Carl I. Hagens utspill fra noen år tilbake, selv om alle vet at også et nasjonalbudsjett har en grense. Handlingsregelen har gitt det omvendte inntrykk: at vi har så mye penger at vi ikke kan bruke dem. Ingen vil snakke om at selv den største formue kan forsvinne hvis antallet gratispassasjerer blir for stort. Det synliggjorde NHO i en rapport for et år siden, men den historien fikk et kort liv.

Oljeformuen vil bli spist opp fra to ender: fra en økende innvandrerbefolkning som er avhengig av trygder og ytelser, og av eldrebølgen. Det er påfallende at alle diskusjoner om store spørsmål, så som pensjonsreformen, unngår å ta opp de virkelig store strukturelle spørsmål. De reduseres til tekniske, avgrensede spørsmål om AFP, hvor mange år man må stå i arbeid osv.

Kilde: Tabita Wulff: Grænser for invandring? Tal og statistikker. Den trojanske hest.
I Storm over Europa. Islam – fred eller trussel?
En antologi red. av Lone Nørgaard og Tabita Wulff.