Wrapup 07.03: Gilles Kepel, fullt i universitetets gamle festsal, et par hundre mennesker, men svært få kjente ansikter fra journalistikk, kultur og akademia. Utrolig. En av verdens fremste eksperter på politisk islam, og få gidder møte opp. Hva er det de er opptatt av?

Stikkord: Battlefield Europe. Det er i Europa slaget vil stå om islams fremtid. Skjønt kontinentet bare har rundt 10 millioner muslimer, mot 1 milliard utenfor, så vil det som skjer med disse ti avgjøre islams fremtid. Om religionen og tradisjonen lar seg forene med et moderne demokratisk samfunn, eller ei.

For første gang lever muslimer i et åpent, fritt samfunn. De kan tenke og gjøre hva de vil. Det har aldri skjedd før i historien. De radikale er fullt klar over denne «risikoen» for at islam kan bryte lenkene, og forsøker å holde kontroll. Hvis intellektuelle muslimer utvikler nye tanker kan det spre seg til legfolket. Det må forhindres. Derfra kan det påvirke deres hjemland.

Derfor betyr Europa så mye.

Kepel trakk frem to mulige scenarier, illustrert med to hendelser: Madrid for ett år siden, og solidaritetsaksjonen med George Malbrunot og Chesnot, journalistene som ble tatt som gisler i Irak, og hvis kidnappere krevde at Frankrike opphevet hijab-forbudet.

Franske borgere av muslimsk opprinnelse (Kepel insisterte på denne betegnelsen) reiste seg og sa «not in my name»: de ville ikke at jihadistene skulle snakke i deres navn. Derfor gikk de ut i gatene og protesterte mot kidnappingen. Det kom som en overraskelse for jihadistene. De hadde trodd de skulle styre den innenrikspolitiske prosessen med fjernkontroll.

I Madrid var det et relativt sett lite antall mennesker som konspirerte. Det involverte få, men skadene var enorme. Ikke bare i tap av menneskeliv og menneskelig lidelse. Men også i skadene man påførte muslimene i Spania. Spaniernes tillit til dem ble svekket, og det er nettopp hva jihadistene ønsker. De vil ha en kløft. De vil at muslimene blir tydelig avsondret.

De har brukt multikulturalismen til å skaffe seg brohoder, kommuniteter som lever sine egne liv. De er livredd for en integrasjon, som betyr at religion henvises til det private plan, og hvor ulike grupper finner et grunnlag for sameksistens.

-Jeg er forsiktig optimist, sa Kepel.

Jeg stilte ham spørsmålet etter foredraget om Europa er past the point of no return når det gjelder muslimene; at det er lite man kan gjøre, en følelse av at det er for sent. Jeg viste til et intervju med Sarkozy der han sa at «vi kan ikke sende dem tilbake, de er kommet for å bli».

Det samme svarte Kepel.

-De er her. Europa har fått en muslimsk befolkning. De 10 millionene må integreres. Det er et spørsmål om sosial integrasjon.

Men: han gjorde ikke noe forsøk på å rosemale situasjonen, og lot det stå helt åpent hva som blir resultatet: flere Madrid-bomber, eller aksjoner hvor borgere med muslimsk bakgrunn velger å opptre som samfunnsborgere, fremfor å bli tatt som åndelige gisler av ekstremister.