Barack Obama hadde en av sine viktigste pressekonferanser i dag. Han møtte et samlet pressekorps som forventet å høre en mann som innrømmet nederlaget og at folket hadde satt foten ned, og var skuffet. Men Obama greide ikke bøye hodet. Han virket lei seg og såret. Det holder ikke. Journalistene kunne dårlig skjule sin skuffelse.

Igjen og igjen forsøkte de, men Obama bega seg ut på lange foredrag om alt bra hans administrasjon hadde gjort. I hovedsak var det et forklaringsproblem. Han lovte å lytte hvis republikanerne hadde noe fornuftig å bidra med, men det var ikke akkurat det pressen forventet å høre etter et braknederlag. De forventet en ydmyk president, som tok inn over seg folkets dom.

Men den rollen fikk ikke Obama seg til å innta. Han var såret og stolt.

Obama tapte mye goodwill under den seansen. Journalistene har villet gi ham sjansen, men denne gang, etter et så knusende nederlag forventet de at han ville bite the bullet. Obama nektet, og fortsetter han i samme spor blir han en lame duck-president de neste to år.

Dagsreyven kan imidlertid fortelle at Obama tok ansvar. De lever i sin egen verden.