Netzeitung tar for seg en enkelt terrormistenkt islamist og viser at rettsapparatet gir mulighet for endeløse utsettelser, med muligheter for de farlige til å komme seg vekk, skifte bosted og arbeid. I dette tilfelle forelå tallrike advarsler fra andre lands etterretninger om hvor farlig mannen er. Likevel skjedde det lite.

Når man hører hvor mye som skal til for å slå til i et opplagt tilfelle, kan man lure på hvem det er som vinner. Terroristene har et forsprang og det blir ikke mindre.

Etter Madrid ble tyske partier raskt enige om at prosedyrene for utvisning må forenkles og effektiviseres. Likevel har saker som den mot den såkalte Kalifen av Køln, vist myndighetenes hjelpeløshet.

Det finnes anslagsvis 30.000 islamister i Tyskland. Av dem regnes en liten gruppe på 300 som «brannfarlige», troende til å begå terroranslag. Man skulle tro at disse ville bli prioritert, og at myndighetene ville vise handlekraft. Men dengang ei, skriver Netzeitung.

Deres mann kommer fra Tunis og heter Mouldi Ben Ahmed Ch. Mappen hans kan tyde på at slike personer nyter «Narrenfreihet», skriver N. dvs. kan ture frem som de vil.

Han kom til Tyskland som asylsøker i 1998, slo seg ned i Regensburg hvor han drev en dønersjappe. Ch. satte i omløp falske penger for en islamist-gruppe i Valencia, handlet med ulovlig sprengstoff fra eks-Jugoslavia, og var medlem av Heilbronn-filialen til gruppa Al Mouhadjidoun, ifølge kriminalpolitiet i Stuttgart.
Ch. sympatiserte også med Tunis Salafistgruppe.

I mars 2004 informerte Mossad om at Ch. deltok i planleggingen av angrep mot jødiske og israelske mål i utlandet. Den tunisiske etterretningen hadde i november 2003 fortalt tysk politi at Ch. var bindeledd mellom GIA i Algerie og en tilsvarende gruppe i Milano, GICT.

Tysk overvåkingspoliti presenterte sommeren 2003 en rapport om Ansar al-Islam. Her het det at Ch. regnes som kontaktmann til den ideologiske lederen av den militante islamistgruppen ‘Al-Takfir wal Hijra’, Omar Mahmoud Othman alias Abu Qatada. Qatada regnes allment for å være Osama bin Ladens representant i Europa. Han sitter for tiden i britisk fengsel.

I november avviste en domstol i Regensburg en anmodning om utvisning av Ch. Delstatsmyndighetene i Bayern anket. En forvaltningsdomstol har i våres avgjort at utvisningsvedtaket var rettmessig.

Der står saken. Islamistene har oppdaget hvilket våpen rettsapparatet gir dem til å anke, klage, reise sak. Kalifen av Køln, Metin Kaplan, blir overvåket. Nå går han til sak fordi han føler sine personlige rettigheter krenket.

Tuniseren Ch. følger eksemplet. Han krever nå at myndighetene beviser sine påstander om terrorplanlegging/tilknytning, eller lar ham i fred. Akkurat som mullah Krekar i Norge.

Politiet fortviler. De sier at tilfellet Ch. ikke er enestående. Det fins mange lignende. Det islamister av hans typer frykter mest er sosialmyndighetene, sier de. Reglene er så innsnevrende på politiet at de ikke kan gjøre jobben. De må ikke krenke personvern ved overvåking, eller opptre diskriminerende. De skal helst ikke gripe inn før noen står med lunta i hånden, billedlig talt. Å være proaktiv er det ikke snakk om. Likevel kreves det at politiet gjør jobben.

Mønsteret kjenner vi Norge: så lenge ikke noe skjer går tingene sin vante gang. Men politiet sier de ikke har midlene eller rammene til å gjøre jobben. Det gambles med samfunnet sikkerhet. Det er som et lotterispill, sier politiet.

Solange nichts passiert, belässt man die Verantwortung bei jenen Sicherheitskräften von Polizei und Landeskriminalämtern, die, wie sie klagen, mit immer weniger Personal und ständig neu gekürzten Finanzmitteln der Bevölkerung eine Sicherheit garantieren sollen, die in der Praxis längst zu einem Lotteriespiel geworden ist. Personen wie Ch. und S. sind in der Unterstützer-Szene des Terrors in der Bundesrepublik Deutschland nach Angaben aus Sicherheitskreisen jedenfalls keine Einzelfälle.

NETZEITUNG DEUTSCHLAND: Der islamistische Vielflieger, der nach dem Weg ins Cockpit fragte