Norsk Folkehjelp mener det er viktigere å jobbe med abort, kjønnsideologi og mangfold enn å ta imot 400 millioner kroner i årlige inntekter fra USA.

Norsk Folkehjelp avviser de nye amerikanske vilkårene for bistand. Prisen er 400 millioner kroner i årlige inntekter og rundt 1700 stillinger over hele verden.

Organisasjonen offentliggjorde beslutningen torsdag. USAs utenriksdepartement krever at samarbeidspartnere ikke arbeider med abort, likestilling eller mangfold. Det kommer etter en stor offentlig debatt om innføringen av DEI – Diversity, equity and inclusion.

Norsk Folkehjelp søkte om unntak. Svaret var nei.

– USA forsøker å diktere at vi skal slutte å jobbe for likestilling og mangfold. Ikke bare i programmene de selv finansierer, men i alt vi gjør, sier generalsekretær Raymond Johansen, som er tidligere SV og Ap-politiker.

– Vi forholder oss til norsk lov og norsk politikk og bytter ikke verdier mot penger, sier han.

Bruddet fjerner 40 prosent av finansieringen av organisasjonens mine- og eksplosivrydding. Arbeidet i syv land rammes.

– Dette er en utrolig tøff beslutning, og vi er svært bekymret for konsekvensene det vil få for våre ansatte, sier Johansen.

Tallet 1700 er det samme som i februar 2025. Da sa Norsk Folkehjelp opp 1700 av sine 3200 ansatte etter at Donald Trump frøs amerikansk bistand i 90 dager. Mineryddingen stanset opp i tolv land, blant dem Afghanistan, Irak, Ukraina og Vietnam.

Det er tre konkrete krav som er kommet fra amerikanske myndigheter.

1. Protecting Life in Foreign Assistance

Det er ikke godtatt å gjennomføre eller promotere abort som familieplanlegging.

2. Combating Gender Ideology in Foreign Assistance

Dette kravet innebærer at utenlandske organisasjoner med amerikansk finansiering ikke skal fremme kjønnsideologi, altså at en mann kan bli en kvinne – og gjennomføre operasjoner eller behandling som innebærer «kjønnsskifte».

3. Combating Discriminatory Equity Ideology in Foreign Assistance

Det er et krav om å fjerne diskriminering fra organisasjonen, og at man ikke kan hyre folk basert på hudfarge eller etnisitet. Med andre ord, det som ville brutt antidiskrimineringslovene i USA.

I mai i fjor gjorde styret det motsatte valget av i dag. Da godtok Norsk Folkehjelp de amerikanske kravene om å fjerne alle DEI-elementer fra prosjektene og avstå fra å vektlegge kjønn og identitet ved ansettelser i USA-finansiert arbeid.

Ungdomsorganisasjonen Solidaritetsungdommen stemte imot. Leder Maria Hundeide advarte mot at organisasjonen ble giverstyrt. Den norske Helsingforskomité avviste tilsvarende krav og kalte dem utenkelige.

Nå snur Folkehjelpen.

– Vi er likevel nødt til å sette ned foten nå. Hvis ikke, er det fritt frem for aktører som har lyst til å plukke bort ytterligere rettigheter, sier Johansen.

Norsk Folkehjelp hadde inntekter på drøyt 1,8 milliarder kroner i 2024. Amerikanske myndigheter bidro med 457,9 millioner og var den største enkeltgiveren fra utlandet. Norske skattebetalere bidro med mer: 401,8 millioner fra Norad og 326,7 millioner fra Utenriksdepartementet — til sammen 728,5 millioner kroner.

I februar 2025, en uke etter masseoppsigelsene, fornyet Norad avtalen med organisasjonen. Den er verdt 1,22 milliarder kroner over fem år og dekker arbeid i 20 land.

Dette er ikke første gang Norsk Folkehjelp bryter med amerikanerne over vilkår. I august 2018 sa organisasjonen opp et samarbeid med USAID som hadde vart i over 15 år, og trakk seg fra et nødhjelpsprosjekt i Sør-Sudan. Daværende generalsekretær Henriette Westhrin kalte kravene urimelig restriktive.