Det er antakelig å dra det litt langt, men det ligger mye samfunnsinnsikt i overskriften. Jeg har stjålet karakteristikken av Arendals-uka fra en venn på en chat-gruppe jeg er med på. Ole pleier å dra det litt langt.

Men om hans observasjoner er brutale, så er sannhetsgehalten høy, ofte over 80 %. Det er mer hold i hans karakteristikk enn i arrangørenes egen beskrivelse av Arendals-uka som ‘Demokratiets dansegulv’.

Når eliten tar en uke fri fra virkeligheten på skattebetalernes bekostning, for å feire seg selv og hverandre og det de beskriver som, Norges store demokratifestival, er det god grunn til å være på vakt.

Dette er i realiteten den selvoppnevnte elitens årlige kollektivreise til Sørlandet, der politikere, byråkrater, lobbyister, NGO-folk og medieprofiler samles for å forsikre hverandre om at alt går fantastisk, og at det vil gå enda bedre hvis bare sugerørene i statskassa blir enda større og enda lengre. Hvem som må betale regningen snakkes det ikke om. Ole har rett. Arendals-uka er snylternes fremste møteplass.

Her, midt i den sjarmerende sørlandsidyllen, kan man i fem dager til ende vandre mellom over 2000 arrangementer og snakke om «viktige samfunnsspørsmål». Klima, mangfold, bærekraft, inkludering, grønn omstilling – og selvsagt hvor viktig det er at flere ikke-vestlige stemmer blir hørt. Alt mens man nipper til gratis kaffe og kaker betalt av skattebetalerne eller sponsorene, som akkurat har fått en hyggelig kontrakt med staten.

Det er rørende naivt, og noen ganger ganske kvalmt, hvordan de forherliger seg selv og hvordan den gemene hop, mannen i gata, vanlige folk, sånne som du og jeg, som ikke har råd eller tid til å reise en uke til Arendal etter at fellesferien er over, bli lurt trill rundt og må betale for at sånne som dem skal kunne karre til seg mest mulig av felleskassa, av pengene våre.

Hvert år lover arrangørene at dette er «åpent for alle» og «gratis». Det er det også – hvis du har råd til å leie en enebolig for 30–50 000 kroner i uka, eller sove på en luftmadrass i en kjeller 20 kilometer unna. For vanlige folk som faktisk jobber og betaler skattene som finansierer dette sirkuset, er det litt mindre tilgjengelig. Men det er jo demokrati, ikke sant?

Alle kan komme – bare de tar fri fra jobb, finner barnepass og har råd til overnatting. Man merker fort at dette er samme gjengen som resten av året sitter i Oslo og forklarer oss at vi må skattlegges hardere for å finansiere innvandringen, bistanden, det grønne skiftet og den stadig voksende staten.

Altså, med andre ord, at vi må betale stadig mer i skatt for å finansiere det humanitærpolitiske kompleks, bistandslobbyen, klima-kleptokratene, de stadig flere ansatte i det offentlige og yrkespolitikere som lover én ting i valgkampen og gjør det stikk motsatte så snart de er valgt.

Nå har de tatt med seg hele showet til Arendal for å fortsette ‘samtalen’ – bare med bedre utsikt, flere reker, mere pils og med piker, vin og sang på nattskiftet. Her debatterer de «hvordan vi kan styrke demokratiet», mens de selv sørger for å snevre inn velgernes innflytelse mest mulig og samtidig karrer mer partistøtte til seg selv og gjør pressen stadig mer avhengige av pressestøtte. De tar fra deg og meg, gir til seg selv og betaler pressen for å holde kjeft.

Folkestyret har forvitret i Norge. Det er ikke bare Arendals-ukas skyld. Det kan være nok å nevne den nye valgloven i 2023 med lukkede lister og fjerningen av muligheten for kumulering ved stortingsvalg fra 2025, og de økte underskriftskravene for nye lister. Valglovutvalget anbefalte å innføre reelt personvalg for å gi velgerne faktisk innflytelse over hvilke personer som ble valgt.

Det ville ikke politikerne. Regjeringen og et stort flertall i Stortinget gjorde det stikk motsatte. De fjernet muligheten for å påvirke valglistene helt. Begrunnelsen var eksplisitt at «det ikke er ønskelig å gi velgerne innflytelse over hvilke av partiets kandidater som velges inn.» Valglovutvalget så reelt personvalg som en demokratisk utvidelse, men flertallet i Stortinget valgte å prioritere det motsatte.

Når nominasjonsordningen i Norge i tillegg er helt lukket og bestemt av en partiledelse som består av stadig flere yrkespolitikere i tette sosiale nettverk, er det etablert en praksis som innebærer at partiledelsen stadig kan gjenvelge seg selv. Altså det stikk motsatte av hva som beskrives på ‘Demokratiets dansegulv’ i Arendal. Det er mao. politisk svindel vi blir utsatt for.

Og det er provoserende å se hvordan de samme som i hverdagen kaller all kritikk av innvandringspolitikken for «fremmedfrykt» eller «høyreekstremisme», plutselig står på scene etter scene og snakker om «å lytte til folket».

Det er bare det at «folket» her stort sett består av andre og bedre kvalifiserte meningsprodusenter, men som ikke blir hørt. De som faktisk merker konsekvensene av politikken – høyere skatter, dårligere eldreomsorg, økende kriminalitet og et stadig mer splittet samfunn – er ikke å se blant debattantene.

Og la oss ikke glemme den største ironien: Arendals-uka eies av Arendal kommune. Den samme offentlige sektoren som stadig krever mer ressurser, arrangerer festival for å fortelle oss hvor viktig det er med mer offentlig styring. Det er som om pasienten arrangerer konferanse om hvor sunn sykdommen er.

Mens politikere og organisasjonsfolk går fra telt til telt og nikker alvorlig til hverandres PowerPoint-presentasjoner om «tillit til demokratiet», fortsetter det stille flertallet å undre seg: Når tar folk til høygaflene? Åpenbart ikke i Arendal denne uka. Der er det for mye øl og reker og for få høygafler.

Men frykt ikke. Når uka er over, reiser eliten hjem til Oslo igjen – litt mer overbevist om sin egen fortreffelighet og enda mer overbevist om at de har «styrket demokratiet». Og vi andre får fortsette å finansiere både festen og de problemene de nekter å snakke om for alvor.

God Arendals-uke, alle sammen. Husk å smile til kameraene. Det er grunn til å kose seg. Alle rekene, alt ølet og alle sugerørene ned i statskassa er tross alt for ‘demokratiet’, og det er vi, ikke dere, som betaler!

Men gled dere ikke for lenge. Smil ikke for bredt. Vi kan våre bibelvers her nede på Sørlandet.  Dere bryter minst fem av de syv dødssyndene. Sjelden kan vi se så mye hovmod, grådighet, begjær, fråtseri og latskap på ett brett, som rundt Pollen under Arendals-uka.

Det er som det står skrevet, og som Ole sier: De første skal bli de siste, og de siste skal blir de første. Dere er en gjeng med tapere.