Espen Teigen 
FIFA slår tilbake mot anklagene om at ballen traff en kameravaier før Englands utligning. Men FIFAs eget bevis holder ikke, mener en dansk forsker. Og vaieren var ikke den eneste kjennelsen som gikk imot Norge.
Natt til søndag røk Norge ut av VM etter 1–2 mot England i kvartfinalen i Miami. Nå vokser tvilen om FIFAs versjon av det omstridte utligningsmålet.
For å slå tilbake mot anklagene, la FIFA ut en graf på X. Den skal vise at sensoren i ballen aldri registrerte noe utslag da Ørjan Nyland klarerte like før pause – altså at ballen aldri var i berøring med kameravaieren over banen.
Men grafen beviser ingenting, mener Thomas Bull Andersen, lektor ved Aarhus Universitet og forsker på fotball og biomekanikk.
– Det er ikke et bevis for at den ikke blir truffet, sier han.
Andersen peker på to hull i FIFAs «bevis»: Grafen viser verken at ballen berørte vaieren eller at den ikke gjorde det. Utslaget fra selve sparket er så kraftig at et lite treff mot vaieren drukner i støyen.
– Jeg synes det er tvilsomt. Og det er et godt argument for at man bør se nærmere på det, sier Andersen.
En 3D-rekonstruksjon av kampen, gjort av BBC, viser at ballen følger en ganske uvanlig bane etter avsparket.
Maskinen sier nei – øyet sier ja
Situasjonen har utviklet seg til det den svenske kommentatoren Erik Niva kaller «kanskje den mest bisarre fotballkontroversen noensinne».
– Å miste ledelsen i en VM-kvartfinale etter en assist fra en vaier ..? skriver Niva, og legger til at det blotte øye ble «peppersprayet av teknologitullinger».
Kjernen i saken er en teknologikrig. FIFAs ballsensor sier at ingenting skjedde. Samtidig viser en 3D-grafikk fra BBC – bygget på teknologien til det franske selskapet Immersiv.io – en tydelig endring i ballbanen akkurat der den norske leiren mener at vaieren ble truffet.
– Her har man en teknologi som viser at et eller annet skjer, mens teknologien som blir brukt, viser at det ikke skjer. Hva skal man stole på? spør fotballekspert Petter Veland.
FIFA avfeier BBC-grafikken. Den er basert på optisk sporing uten tilgang til ballens sensordata, og er derfor «ikke like nøyaktig», spesielt når ballen er i lufta, svarer en talsperson i en e-post.
Poenget er avgjørende. Traff ballen vaieren, skulle dommeren ha stoppet spillet og droppet ballen, ifølge IFABs regler om «outside agents». Da hadde Jude Bellinghams 1–1 aldri blitt godkjent.
Solbakken står på sitt
Landslagssjef Ståle Solbakken viker ikke en tomme dagen derpå.
– Den treffer en vaier og detter rett ned. Det er ikke noe å diskutere. Det hadde kledd FIFA å innrømme det, sier han.
Solbakken understreker at han ikke bruker episoden som unnskyldning for tapet. Men reaksjonen på benken var umiddelbar.
– Hele benken reagerte momentant på at ballen datt ned rett foran dem. Ørjan reagerte også. Så jeg tror ikke det er noen tvil om at den var borti et eller annet.
Ikke den eneste kjennelsen
Vaieren var bare én av flere avgjørelser som gikk i feil retning for Norge.
Ti minutter ut i andre omgang sendte Torbjørn Heggem ballen i mål på en corner. Målet ble annullert etter VAR-granskning, med henvisning til en diskutabel frispark-situasjon der Erling Braut Haaland etter sigende skal ha begått en forseelse overfor Elliot Anderson.
Ifølge internasjonal presse fulgte flere tvilsomme kjennelser i den forlengede spilletiden – en oversett corner og en mulig feilaktig offside – før Bellingham til slutt avgjorde.
Ingen vil svare
Mens spekulasjonene løper, er det påfallende stille fra dem som sitter på fasiten.
VG har bedt både BBC, FIFA og Immersiv.io om å oppgi hvor nøyaktig grafikken faktisk er. Ingen har svart.
FIFA fastholder at sensoren ikke ga utslag, at pulssignalet fra ballen var ubrutt, og at 16 mottakere under taket på Hard Rock Stadium fanget opp dataene. Men organisasjonen har ikke lagt fram rådataene som kunne avgjort saken.
