EUs handelsunderskudd mot Kina eksploderer, og EUs stats- og regjeringssjefer begynner å få panikk. Kinas eksport til EU har steget med 16 prosent på bare ett år. Underskuddet beløper seg til 1 millliard euro per dag. Det kan ikke EU leve med over tid, og forbereder seg på handelskrig.

Leder av EEP-gruppen i EU-parlamentet, sosialdemokraten Manfred Weber, legger ikke fingrene imellom:

– Enten forsvarer vi oss, eller så ødelegger Kina deler av vår industri, sa Weber til den tyske avisa Bild.

Bakteppet er at det europeiske markedet nå oversvømmes av billige kinesiske varer etter at Kinas handelskrig med USA satte en stopper for mye av eksporten dit.

Kinas eksport til EU er nå over 16 prosent høyere enn på samme tid i fjor, skriver Financial Times.

EUs handelsunderskudd med Kina utgjør nå 1 milliard euro per dag, ifølge The Guardian.

En torn i øyet på EU er Kinas omfattende statsstøtte til ulike industrier. Det gir kinesiske bedrifter en konkurransefordel.

EU er vant til å gå på gummisåler i forhold til Kina, og president Antonio Costa nevnte ikke en gang Kina i underlagsmaterialet til møtet. Andre er mer direkte:

Beijing har også iverksatt en kampanje for å hindre at EU vedtar nye tiltak for å bremse Kina-importen, og tidligere denne måneden kansellerte Kina på kort varsel to viktige diplomatiske møter med EU, ifølge FT.

Beijing skal være særlig misfornøyd med EUs nye industrilov og «Buy European»-vedtak.

EU-diplomater er på sin side tydelige på at «makroøkonomiske ubalanser» er synonymt med Kina.

– Selvsagt er det Kina vi snakker om, sier to høytstående diplomater.

De mener at EU må spisse sine handelspolitiske verktøy for å møte det de mener er urettferdig konkurranse fra Kina, men avviser at dette er å yppe til strid.

– Dette er en reaksjon. Det var de som begynte, sier en av diplomatene.

Men Costa foretrekker å snakke om makroøkonomiske ubalanser, ikke handelskrig.

– Jeg ønsker at vi fokuserer på globale makroøkonomiske ubalanser og deres implikasjoner for Europas konkurransekraft og velferd. Målet er å utvikle en felles forståelse, skriver han.

Hvis EU prioriterer kompromiss innad, vil de ende opp med nederlag mot Kina, som følger godt med og vet hvor de skal presse.

På toppen av det hele vil krefter i Brussel omdisponere penger i budsjettet fra landbruk og støtte til distrikter og fattige regioner til opprustning.

Også EUs neste langtidsbudsjett, i Brussel-bobla kjent som MFF (multiannual financial framework), ligger an til å skape bølger på toppmøtet.

Det er snakk om langt mer enn tørre tall. For det nye budsjettet kan i stor grad forme EUs framtid og endre unionen fra å være en handelsblokk til å bli en sikkerhets- og forsvarspolitisk blokk. Støtten til landbruk og fattigere regioner kan bli tonet ned til fordel for mer penger til industri og forsvar.

Men flere land, blant dem Østerrike, Sverige og Nederland, sier bastant nei til forslaget EU-kommisjonen har lagt fram. Forslaget på 1730 milliarder euro innebærer at landene må skyte inn 1,26 prosent av sin bruttonasjonalinntekt (BNI), mot dagens 1,1 prosent.

Her må det drastiske kutt til, fastslo Sveriges EU-minister Jessica Rosencrantz nylig.

– Jeg er like opprørt som skuffet. Nedskjæringene er knapt synlige og langt fra tilstrekkelige, sa hun. (NTB)

Kjøp boken på Document Forlag